Å tre inn i BYBORREs studio i Amsterdam føles mer som å gå inn i et romskip enn å besøke et tekstilselskap. Sirkulære strikkemaskiner arbeider stille i bakgrunnen, styrt av BYBORREs egenutviklede programvare som omdanner designideer til strikkede strukturer.
Maskinene kan oppleves som futuristiske, men brukes i stor skala over hele verden – fra USA til India – for å produsere blant annet madrassmaterialer. Det som skiller BYBORRE er programvaren de har utviklet oppå denne prosessen. Resultatet er en ny måte å arbeide med tekstildesign på: digitalt drevet, produsert ved behov og utviklet for å redusere svinn.
Savos administrerende direktør Craig Howarth møter BYBORREs administrerende direktør Mijke van Ballegooijen for å gå dypere inn i hvordan de utvikler tekstilproduksjon – og styrker tekstilens rolle innen både arkitektur og produktdesign.
C.H. Først og fremst, veldig hyggelig å møtes – og tusen takk for at vi får komme og besøke dere her. Som en start ville det vært fint, både for meg og leserne, om du kunne gi en kort introduksjon til BYBORRE.
M.vB. Absolutt. BYBORRE ble grunnlagt av designeren Borre Akkersdijk sammen med den digitale strategen Arnoud Haverlag. Borre var frustrert over at han ikke klarte å omsette designideene sine til tekstil, så han begynte å eksperimentere med strikkemaskiner som opprinnelig ble brukt av madrassprodusenter. Han modifiserte den eksisterende programvaren for å kunne integrere plaggdeler direkte i prosessen. Arnoud så potensialet og foreslo å automatisere arbeidet, slik at flere kunne omdanne ideene sine til tekstil.
Da de kom inn i bransjen, innså de raskt hvor lite tilgjengelig og lite transparent den var. Fra starten av fokuserte BYBORRE på tre områder: strikketeknologi, automatisering for å gjøre tekstilskaping mer tilgjengelig, og transparens i produksjonen.
Etter tidlige suksesser innen mote, gjennom samarbeid og egne kolleksjoner, begynte selskapet for omtrent to og et halvt år siden å utvide mot interiør. I dag kombinerer BYBORRE en digital designplattform, egen strikketeknologi og produksjon ved behov for å gi designere større kontroll – samtidig som svinn reduseres.
C.H. Og hvis vi ser på miljøet her – hvordan vil du beskrive det?
M.vB. Her ser du at vi er et relativt lite team. Selve produksjonen skjer i samarbeid med flere partnere, der hoveddelen er i Belgia, hvor vi produserer volumtekstiler. Men det er her vi utvikler alt.
Siden oppstarten har vi hatt et sterkt digitalt fokus, men vi er også genuint interessert i tekstil. Vi tror at disse to perspektivene må møtes for å kunne utvikle produktene våre og utfordre bransjen.
Derfor har vi laboratoriet vårt her. Det er her vi bygger bro mellom design og industriell tekstilproduksjon og tester det vi trenger. Å ha laben tett på utviklingen av produkter, den digitale plattformen og kolleksjonene våre gjør at vi kan arbeide raskere og levere bedre resultater.
C.H. Så det gjør at dere kan produsere mindre serier her, mens større volumer produseres hos hovedpartnerne deres.
Det var noe vi selv erfarte under den uoffisielle designuken i Stockholm tidligere i år. Vi jobbet med svært korte tidsrammer – både for å ferdigstille designet sammen med Form Us With Love og for å få frem tekstilet.
Samtidig var vi i versjon to av Savo Spine, som vi sitter i nå. Så timingen var intensiv – en ny stol, et nytt tekstil utviklet sammen med dere og en svært stram tidsfrist. Men til slutt fikk vi det til.
M.vB. Ja, vi kan arbeide veldig raskt.
C.H. Det som slår meg er det sterke tekniske elementet. Programvaren ligger i forkant og muliggjør at produktene kan skapes. Så dere har den tekniske komponenten…
M.vB. …og muligheten til å iterere raskt, slik dere selv opplevde.
C.H. Nettopp. Og så er det innovasjonsperspektivet, som også er sentralt for oss i Savo. Men også bærekraftsaspektet.
Du var inne på det da du snakket om lagerhold – det å arbeide med produksjon ved behov i stedet for å ha store mengder materialer liggende.
M.vB. Ja. Tekstilindustrien preges av lav transparens, noe som gjør det vanskelig å få et fullstendig bilde. Men estimater viser at rundt 25 prosent av all tekstil som produseres globalt aldri brukes til sitt tiltenkte formål.
Det er en enorm mengde, spesielt med tanke på hvor mye som produseres hvert år. Hvis vi skal peke på én ting vi virkelig ønsker å endre, er det at flere produsenter – i hvert fall innen prosjektmarkedet – går over til produksjon ved behov. Det er mulig, og det er det vi ønsker å vise. Effekten for miljøet ville vært betydelig.
C.H. Og som du sier, er veien dit fortsatt ganske lang. Det krever nye arbeidsmåter og påvirker også designprosessen.
Men hvis vi går tilbake til innovasjon – hvordan definerer dere det hos BYBORRE?
M.vB. For oss handler innovasjon ikke om innovasjon i seg selv. Det handler om kontinuerlig å utfordre oss selv: kan vi gjøre dette bedre?
Det kan handle om å endre arbeidsmetoder for å skape reell påvirkning, eller å teste nye garn – spesielt mer bærekraftige alternativer – og se hvordan de kan brukes i prosjekter.
Samtidig ser vi på hvordan vi kan digitalisere leveransekjeden ytterligere, slik at prosessene går raskere og produksjon ved behov blir enda mer gjennomførbart.
Det er mange områder å utvikle, og vi liker å utfordre etablerte måter å arbeide på. For meg er det innovasjon.
C.H. Hvis vi ser på arbeidsplasssegmentet, der Savo opererer – hvordan opplever du den bransjen?
M.vB. Det som er interessant, er at den fortsatt ikke er særlig digital.
C.H. Jeg er enig – den er ganske tradisjonell, nesten analog i enkelte deler.
M.vB. Ideene og designet er ofte veldig gode, men mye av arbeidet skjer fortsatt via Excel, telefonsamtaler og personlige relasjoner. Det er menneskelig og verdifullt, men ikke alltid det mest effektive.
Det finnes et potensial for å digitalisere deler av prosessen. Ta prøvetaking som eksempel – tekstil må oppleves fysisk, men mye av designarbeidet kunne vært gjort digitalt og dermed redusert behovet for prøver.
Når det gjelder arbeidsplassen, tror jeg vi går inn i en svært spennende periode. Nå ligger fokuset på medarbeideropplevelsen. Tiden med rekker av grå skrivebord og syntetiske materialer, utelukkende optimalisert for effektivitet, er forbi.
For at folk skal ønske å komme til kontoret, kreves det mer. Materialer og farger kan skape en emosjonell tilknytning til stedet. De gjør miljøer mer engasjerende og menneskelige.
En annen viktig faktor er identitet. Materialer kan brukes til å uttrykke et selskaps DNA og styrke følelsen av tilhørighet.
C.H. Som du sier, var pandemien en katalysator for denne endringen. Nå handler det om å få folk til å ville komme tilbake – for samarbeid, relasjoner og utvikling. Da må kontoret være attraktivt.
Hvis vi ser fremover – hva ser du?
M.vB. Vi kommer fra moteverdenen, der strikkede tekstiler er etablerte. Innen interiør er det fortsatt mer nisjepreget, men med stort potensial.
Strikkede tekstiler gir større variasjon – både visuelt og funksjonelt. De skaper dybde i farger, kan formes rundt objekter og har naturlig elastisitet.
C.H. Er det noe du mener bransjen overser i dag?
M.vB. Tekstil blir ofte sett på som noe man legger til helt til slutt. Men det kan spille en langt større rolle i arkitekturen – ikke minst når det gjelder akustikk, der strikkede materialer har gode lydabsorberende egenskaper, eller i møbler, som stolene deres.
Hvis tekstil kommer tidligere inn i prosessen, påvirker det hele resultatet. Det gir også bedre forutsetninger for å planlegge, produsere ved behov og redusere svinn.
C.H. Tror du vi i fremtiden vil begrense valgmulighetene, slik man ser i enkelte andre bransjer?
M.vB. Det skulle jeg gjerne sett.
Samtidig ser vi en tydelig endring i etterspørselen – fra masseproduksjon til mindre, mer unike serier. Det finnes en vilje til å skape identitet gjennom materialer og design. Det er noe vi ønsker å muliggjøre.
C.H. Hvis du skulle beskrive en ideell måte å jobbe på?
M.vB. Å ikke bare være leverandør, men en partner. Vi jobber tett med arkitekter for å oversette ideer og merkevarers identitet til tekstil. Ofte har vi også direkte kontakt med sluttkunden, for eksempel når det gjelder vedlikehold og bruk.
C.H. Det høres veldig verdifullt ut.
Tusen takk for at du delte innsikt i arbeidet deres og viste oss rundt.
Kontorets sittemøbler er i endring – ikke gjennom høylytte utsagn, men med raffinerte detaljer. Materialene føles gjennomtenkte. Fargene uttrykksfulle. Overflatene forteller en historie snarere enn bare å fylle en funksjon.
I dette galleriet ser du hvordan du kan skape en stilretning med holdning gjennom Savos kolleksjon – hvordan du kan tilføre karakter uten å gå på kompromiss med funksjon eller komfort. Oppdag materialer og teksturer der overflaten blir selve fortellingen.
Creative direction: Studio Playground
Fotograf: Jacobo Campos
Set design: Nicole Walker
Materialet binder helheten sammen – et grått, geometrisk vevd stoff som føles mer skreddersydd enn teknisk. Metallbenene forankrer uttrykket med skarphet og presisjon. Elegant. Kjølig. Selvsikker – uten å måtte si så mye.
En dypgrønn overflate møter svarte detaljer – en kombinasjon som føles rolig men selvsikker. Fargen tilfører varme uten å bli myk, tilstedeværelse uten å dominere. En stol som gir rommet dybde – ikke støy.
Metalliske elementer i kombinasjon med svarte detaljer skaper et dristigere uttrykk. Formens letthet møter materialenes styrke – en teknisk følelse med en sofistikert tone. Designet for å balansere funksjon med en ren, moderne estetikk.
Klar rød, myk overflate tilfører energi og personlighet, mens hvite detaljer holder silhuetten lett og åpen. Et uttrykksfullt og lekent inntrykk – uten å miste balansen.
En rød ryggsøyle med en metallfarget prikk gir fokus og struktur, mens blå polstring med lyseblå sømmer mykner helheten. Hvite ben og hjul skaper et rent fundament. Et tydelig eksempel på hvordan farge og ergonomi samspiller.
I dypt rødt bordeauxskinn får Savo Spine en tilstedeværelse som oppleves forankret og naturlig. Overflaten er taktil og varm — et materiale som eldes vakkert og inviterer til bruk over tid.
Metallkrysset og de mørkere hjulene tilfører både visuell tyngde og stabilitet. Sammen skaper de en stol som står stødig i rommet, samtidig som den reflekterer et bevisst forhold til form, funksjon og komfort.
Hel sort – elegant, nedtonet og presist. Det sorte kvalitetslæret forsterker det rene uttrykket. Metallbenene tilfører en subtil variasjon.
Aluminiumskryss og svarte hjul skaper en teknisk kontrast mot den myke, beige følelsen — varm, inviterende og stille avslappet. Her møtes struktur og komfort i en gjennomtenkt balanse, der hver detalj bidrar til en helhet som føles like stabil som omsorgsfull.
Lys grå polstring kombinert med et understell i polert aluminium. Rent, ærlig og tidløst – et velkjent design med ny skarphet.
Det mørkeblå, stripete stoffet tilfører dybde og presisjon – skreddersydd, balansert og diskret markant. Metallben og polstrede armlener rammer inn formen.
Stolene har distinkte karakterer – noe som gjør det enklere å velge riktig. Designet støtter hvordan vi sitter, arbeider og beveger oss. Nye uttrykk som inspirerer til nye idéer.
Hvordan vil du style din Savo-stol? Vi gleder oss til å se.
Vår bestselgende stolserie har fått et nytt armlene. I mange arbeidsmiljøer er den mest bærekraftige løsningen ikke å bytte ut – men å forbedre og forfine. Det nye armlenet bygger på nettopp denne filosofien: å øke komfort, funksjon og levetid uten å måtte erstatte hele stolen.
Hos Savo er langsiktighet ikke et tillegg – det er en selvfølge. Den virkelige verdien ligger i produkter som kan oppdateres, repareres og tilpasses over tid. For stoler betyr det utskiftbare komponenter som forlenger levetiden til det som allerede er i bruk.
Det nye armlenet er en reell oppgradering – ikke bare en overfladisk endring. Det bygger videre på en velprøvd løsning og forfiner det som betyr mest: enkel bruk, ergonomisk presisjon og et tydelig formspråk. I tillegg til klassisk justerbarhet i flere retninger kan armlenets topp nå skyves sideveis for mer presis støtte ved fokusert arbeid. Det finnes også en 2D-variant som tilbyr et enklere alternativ uten å gå på bekostning av komforten.
Designet er utviklet i samarbeid med industridesigner Olle Lundberg og gir Savo Soul et mer samtidsriktig uttrykk – samtidig som det er tro mot Savos formspråk: nedtonet, funksjonelt og skapt for fleksible miljøer.
Intervju med Kristina Jonsson, produktdesigner hos Savo
Hva var den sentrale utfordringen dere ønsket å løse med det nye armlenet?
K.J. Målet vårt var å forbedre både funksjonalitet og ergonomi betydelig – å skape et armlene som gir enda høyere komfort og brukervennlighet. Samtidig ønsket vi å oppfylle alle grunnleggende krav uten kompromisser. Et annet viktig mål var å skape et helhetlig og harmonisk uttrykk – et formspråk som integreres sømløst med stolen som helhet, slik at det ikke er noen tvil om passform eller hensikt.
Hvorfor var det viktig å utvikle dette som en oppgradering fremfor en helt ny funksjon?
K.J. Vi hadde allerede et godt utviklet og velprøvd armlene til Savo Soul. Det var derfor ingen grunn til å begynne helt på nytt. I stedet brukte vi det eksisterende konseptet som et solid fundament og fokuserte på å forfine og tydeliggjøre funksjonene. Målet var å gjøre armlenet mer intuitivt å forstå og bruke, samtidig som vi ønsket å løfte det visuelle uttrykket og skape en enda mer samstemt helhet.
Hva innebærer komfort i praksis når man designer et armlene?
K.J. Komfort handler om at armlenet skal være tilgjengelig og enkelt å bruke for så mange som mulig. Det må kunne justeres for å passe ulike kroppstyper, brukere og bordhøyder. Ved å gi riktig støtte bidrar armlenet til å redusere belastningen på armer og skuldre – særlig ved arbeidsoppgaver som krever kontinuerlig bruk av hendene, som skrivebordsarbeid eller detaljorientert arbeid.
Hvilken justering tror du brukerne vil merke mest i hverdagen?
K.J. Den utvidede sidejusteringen i kombinasjon med rotasjonsfunksjonen vil trolig bli mest verdsatt. Den er svært enkel å bruke, krever ingen verktøy og gir stor fleksibilitet. Brukeren kan raskt veksle mellom en tilbakelent hvilestilling og en mer fremoverlent, aktiv arbeidsposisjon – det vi noen ganger kaller «pole position».
En annen forbedring gjelder en liten, men viktig detalj: knappen for høydejustering er flyttet fra utsiden til forsiden av det vertikale armlenefestet. Det gjør den betydelig enklere å nå og bruke i det daglige arbeidet.
Hvordan ser du på denne typen modulære oppgraderinger og deres rolle i fremtidens stolutvikling?
K.J. Jeg har stor tro på et tydelig definert grunnsortiment som beholder sin relevans og tiltrekningskraft over tid, uten å føles utdatert. For å lykkes med det må enkelte deler og detaljer oppdateres kontinuerlig – samtidig som man bevarer helhetsinntrykket og sikrer at alle funksjoner brukerne forventer, fortsatt er på plass.
Brukervennlighet er en viktig nøkkel til en god sitteopplevelse. Derfor tilbyr det nye armlenet helt verktøyløs breddejustering – en løsning som forenkler den daglige finjusteringen og gjør det enda enklere å tilpasse stolen til ulike brukere.
Også materialvalgene er nøye gjennomtenkt med tanke på komfort. Armlenets topp i polyuretan gir en mykere følelse enn tradisjonell plast, og gir god støtte for armene under lengre perioder med konsentrert arbeid – uten å bidra til et visuelt tungt uttrykk.
Slike detaljer er særlig viktige i miljøer der stoler deles, omkonfigureres eller oppdateres over tid. I stedet for å bytte ut hele stolen kan eksisterende modeller enkelt oppgraderes med et nytt armlene – noe som både forlenger levetiden og forbedrer brukeropplevelsen.
Det nye armlenet er tilgjengelig i svart og hvitt, i både 2D- og 5D-versjoner, og tilbys som tilvalg. Det er en gjennomtenkt oppdatering av en stol som allerede har bevist sin verdi.
Ved å fokusere på tilpasningsevne, komfort og lang levetid speiler det nye armlenet en større endring i hvordan sittemøbler designes i dag – ikke som ferdige objekter, men som løsninger som utvikler seg i takt med hvordan vi arbeider.
Bytt en del – ikke hele stolen.
Ved å forfine enkeltkomponenter i stedet for å redesigne alt, kan vi holde produktene relevante, funksjonelle og visuelt samtidige – samtidig som vi bevarer det som allerede fungerer.
Kristina Jonsson, produktdesigner hos Savo
2025 har vært et år for refleksjon og fornyet fremdrift. Hos Savo har vi utforsket nye ideer, ført meningsfulle samtaler og samarbeidet på tvers av grenser. Gang på gang har vi kommet tilbake til det som driver oss: å designe stoler som støtter mennesker, deres velvære og et arbeidsliv i endring.
I år lanserte vi Savo Soul Air – en kontorstol for moderne, delte og kontinuerlig skiftende arbeidsmiljøer. Dagens arbeidsplasser krever fleksibilitet, helse og bærekraft. Soul Air møter disse behovene med et sete uten skum, en ventilerende mesh-rygg og et materialinnhold der 79 % er resirkulert. Stolen er 97 % resirkulerbar – et viktig steg mot mer bevisst ergonomi, uten å gå på kompromiss med komfort.
I forbindelse med Savos 80-årsjubileum deltok vi på 3daysofdesign i København med utstillingen Sit. Dot. Move., i samarbeid med det danske arkitektkontoret Archival Studies. Utstillingen tok form som en visuell tidslinje over Savos reise – et stille øyeblikk for å stoppe opp, se tilbake og rette blikket fremover. Gjennom å utforske fortid, nåtid og fremtid innen arbeidsplassdesign, viste utstillingen det som fortsatt kjennetegner Savo: en designfilosofi med lang levetid.
2025 var et stort år for Savo på de internasjonale designeventene. Året startet med Stockholm Design Week og utstillingen Studies in Seating, der vi inviterte til samtaler utover produktet – om kroppsspråk, bevegelse og kulturen rundt hvordan vi sitter. Fokus lå på komfort, helse og balanse i et arbeidsliv der mye skjer sittende.
Senere på året feiret vi 80-årsjubileet med Sit. Dot. Move. på 3daysofdesign i København. Utstillingen reiste deretter videre til Insperior Stockholm og Göteborg, samt Designers’ Saturday i Oslo. Neste stopp: Workspace Design Show i London, februar 2026 – registrer deg her.
2025 ble også et sterkt år for Savo i trykte medier, med jubileumspublikasjonen og et intervju i OnOffice Magazine.
Vår jubileumsjournal ble lansert eksklusivt i forbindelse med Sit. Dot. Move. og ga et helhetlig blikk på 80 år med design, bevegelse og filosofi. Både utstillingen og publikasjonen inviterte til å oppdage stolene som har formet måten vi sitter på. Eksemplarene forsvant raskt.
Samtidig ble et intervju med Savo publisert i OnOffice Magazine:
«Gjennom kontinuerlig å stille spørsmål og lytte til tilbakemeldinger har Savo perfeksjonert kunsten å skape menneskenære stoler som forener høy kvalitet og skandinavisk design.»– OnOffice
I mars 2025 lanserte vi samtaleserien Savo Sitdowns. Sammen med designere og idébærere – blant andre Archival Studies, Form Us With Love, Olle Lundberg og Amy Frearson – utforsket vi fremtidens kontorstol. En tydelig rød tråd trådte frem: stoler og miljøer som systemer. Modulære, tilpasningsdyktige og reparerbare. Designet for i dag – og for det som kommer.
Å se tilbake har tydeliggjort retningen videre. Arbeidet vårt vil fortsatt kretse rundt mennesket og fremtidens måter å sitte på. Noen av våre bærekraftsmål:
– Full materialtransparens innen 2027
– Sirkularitet som standard innen 2030
– Klimanøytral virksomhet innen 2040
– En ny standard for levetid med 100-årsstolen – fullt reparerbar, støttet av livslang service og bygget for generasjoner
«Dette handler ikke bare om å se tilbake – det er et nytt utgangspunkt.
Vi bruker 80-årsjubileet til å skrive et nytt kapittel, der vår skandinaviske designarv veves sammen med tydelige mål for sirkularitet, klima og menneskenær innovasjon.»
Craig Howarth, CEO, Savo
Vi ser frem til det neste året bringer!
Fortid og framtid møtes i Archival Studies’ luftige studio i Valby, København. Under de hvelvede takene i en vernet bygning holder et arkitektkontor til som er kjent for sin adaptive arkitektur, sitt nyskapende materialfokus og sine fremtidsrettede designprosesser.
Da Savo utviklet Sit. Dot. Move. til 3daysofdesign 2025, falt valget av samarbeidspartner på Archival Studies – et kontor hvis filosofi om å omforme eksisterende miljøer og materialer for å skape noe nytt ligger tett på Savos egne verdier.
Savos administrerende direktør Craig Howarth møtte Archival Studies’ medgründer Emil Roman Froege og designer Benedikte Munk Randløv for en samtale om studioets filosofi, framtidens arbeidsplassdesign – og hva som kreves for å skape stoler og miljøer som varer i hundre år eller mer.
C.H. Tusen takk for at vi får komme til studioet deres. Det er virkelig et inspirerende sted – åpent og innbydende. Kan dere fortelle litt om stedet og hva det betyr for Archival Studies?
E.R.F. Selvfølgelig. Vi jobber ut fra en tydelig retning: vi skaper steder som kan vokse, omformes og deles. For oss betyr det å fokusere på eksisterende bygninger – ikke bare å skape nye. Dette kontoret er et godt eksempel. Det er en vernet bygning fra 1956 – alt annet rundt ble revet, men denne fikk stå igjen. Materialene er solide, fulle av tekstur og karakter. Da vi flyttet inn, var det ett stort rom, så vi bygde det vi kaller the travelling circus – en struktur vi har tatt med oss fra sted til sted. Den er bygget med tradisjonelle sammenføyninger – uten lim, uten spiker.
Navnet Archival Studies knytter seg til nettopp dette: å studere fortiden og ta den med inn i framtiden, ved hjelp av digital produksjon. For oss er kontoret mer som et verksted enn bare skrivebord og datamaskiner. Og i takt med at AI overtar flere rutineoppgaver, får vi mer tid til samtaler som denne – hvor vi faktisk kan reflektere over hvor vi er på vei.
C.H. Jeg er nysgjerrig på hvordan dere bruker dette stedet i hverdagen – hva slags arbeid skjer her, og hvordan støtter miljøet prosessen deres?
E.R.F. Vi har vært her i omtrent tre år. Her både tegner og bygger vi – prototyper, spesialproduksjoner, eksperimenter. Mellom studioet og verkstedet er det bare en glassvegg, og det sier mye om hvordan vi jobber: arkitektene besøker snekkerne, og snekkerne kommer over til oss. Det skaper et veldig fint samspill.
C.H. Det virker som dere beveger dere mellom flere disipliner – fra kontormiljøer og kundeprosjekter til produktdesign og utvikling her i studioet. Ser dere dette som to parallelle spor, og hvordan passer det inn i strategien deres fremover?
E.R.F. Det er et veldig godt spørsmål, og noe vi har tenkt på fra starten. Vi har alltid bygget selv – våre egne møbler, lamper, disker og mer. Et av våre første prosjekter var en restaurant, og vi fant rett og slett ikke de produktene vi trengte for å skape riktig stemning. Så vi bygde dem selv: stoler, bord, belysning, tekstilsystemer. Vi gjør ikke prosjekter på den måten lenger – det var utrolig mye arbeid – men vi fikk fram objekter som kunne videreutvikles. De tynne dimbare lampene som ble brukt i Savos utstilling, var for eksempel de første prototypene fra det prosjektet.
For å knytte det sammen: vi ser oss ikke som et produktfirma, men måten vi arbeider med interiør og ombygging på, bygger på en industridesignprosess. Med digital produksjon kan vi ha alt i datamaskinen, teste det i prosjekter, få tilbakemeldinger og forbedre til neste gang. Over tid utvikles det til et produkt – eller tilpasses et nytt behov. Vi bruker for eksempel aldri lim i sammenføyningene – vi designer slik at det skal være enkelt å montere og demontere.
B.M.R. Produktdesign og romdesign er ulike disipliner, men noe Savo gjør veldig bra er å jobbe med systemer – å teste på produktnivå og så skalere opp. Akkurat nå gjør vi det med stolen: den startet som en stol, ble et romsystem og er nå i ferd med å bli et bygg. Den samme sammenføyningen og metoden fungerer i alle skalaer. Man kan fokusere på produkter eller rom hver for seg – men med denne tilnærmingen kan man gjøre begge deler, og faktisk oppnå mer.
C.H. Vi har lagt merke til mange likheter mellom Archival Studies og Savo. Skalerbarhet – å begynne med en stol, som Savo Spine, og så bygge videre. Lag-på-lag-tankegang, hvor komponenter kan tas fra hverandre, settes sammen igjen eller bygges ut. Og ikke minst bærekraft – som gjennomsyrer mye av det vi begge gjør.
Ser vi på vårt første felles prosjekt under 3daysofdesign – Sit.Dot.Move. – blir jeg nysgjerrig: dere samarbeider ikke med hvem som helst. Hva gjorde at dere ønsket å jobbe med Savo? Var det noe spesielt med merket eller arbeidsmåten som føltes riktig?
E.R.F. Vi var glade for å kunne fordype oss i dette samarbeidet. Siden vi er i ferd med å gå inn i kontordesign og ennå ikke har en større portefølje på området, bygger vi den nå. I arkitektur og design er samarbeidspartnere viktige – avgjørende. Så vi ble raskt engasjerte.
Jo mer vi utforsket, desto flere likheter fant vi. Som designere leter vi gjerne etter oss selv i andre. Det modulære tankesettet så vi umiddelbart – muligheten til å demontere, bygge om, skalere opp – det appellerte sterkt til oss.
Det andre var hvor tydelig Savos oppdrag er. De fokuserer utelukkende på ergonomiske kontorstoler. Det gjorde alt enklere: vi kunne skape et rent romlig konsept som løftet frem det vesentlige – at det er en virkelig god stol.
C.H. Da vi feiret Savos 80-årsjubileum, presenterte vi også flere nye bærekraftsinitiativ. Et av de mest ambisiøse var ideen om en 100-årsstol. Fra deres perspektiv som produktdesignere – om dere skulle skrive briefen for denne stolen, hva ville vært de viktigste elementene for at den faktisk skal kunne vare i 100 år?
E.R.F. Jeg tenkte faktisk på det i går kveld – på de mest kjente kontorstolene: Arne Jacobsen, Eames – begge fra midten av 1950-tallet. Det er sytti år siden. Verden har endret seg enormt, men de stolene ser fortsatt ganske moderne ut. De er klassiske eksempler på modernisme.
Men nå skjer det noe nytt. Vi må gjøre ting annerledes – og det vil påvirke både estetikk, funksjon og hvordan vi bruker stoler. Bærekraft vil spille en avgjørende rolle. Arbeidslivet endrer seg også – med AI, med ønsket om bedre balanse, med mer hjemmearbeid. Kommer vi til å sitte mindre ved skrivebordet? Kommer arbeidsmiljøer til å ligne mer på verksteder – der man står, beveger seg og interagerer med teknologi på nye måter? I et 100-årsperspektiv finnes det mange mulige retninger.
Til spørsmålet ditt: jeg mener Savo allerede har mange av de viktigste egenskapene på plass – modularitet, resirkulerbarhet, sirkularitet. For meg ville de viktigste punktene vært: nye bærekraftige materialer, modulære og sirkulære systemer, og et genuint forsøk på å forestille seg hvordan vi faktisk kommer til å arbeide om tjue eller femti år. Blir stolen enklere – eller mer kompleks? Det er vanskelig å si.
B.M.R. Nettopp. For arbeidsstoler er allerede utrolig avanserte, ikke sant? De er kanskje en av de mest teknisk sofistikerte møblene vi har – med mange komponenter som gjør stolen komfortabel. Men det er også interessant å stille spørsmål ved hvor mye komfort vi egentlig trenger i fremtiden. Hvor mye skum må vi egentlig fylle møblene med? Polstrede møbler er blant det vanskeligste å resirkulere i dag. Savo Soul-stolen, med sin mesh, er et godt eksempel på et alternativ – der man skaper ekte komfort uten tykt skum.
C.H. Helt enig, og vi er veldig stolte av akkurat den utviklingen. For i arbeidet med Savo Soul handler det ikke bare om å lansere neste produkt og spørre: hvordan kan vi redusere CO₂-avtrykket? Vi utfordrer også kontinuerlig det eksisterende sortimentet.
Da vi så på vår mest solgte stol i hele konsernet, Savo Soul, var første steg å øke mengden resirkulert materiale i konstruksjonen. Det i seg selv reduserte klimaavtrykket betydelig. Og det er viktig – for det snakkes mye om initiativ i bransjen, men det egentlige spørsmålet er: hva har dere faktisk gjort? I dette tilfellet kunne vi vise konkrete resultater.
Neste steg var å fjerne skummet og i stedet bruke et sete i mesh – akkurat som dere nevnte. Det er en del av en pågående utvikling. Det er et spennende spørsmål hvor vi ender med 100-årsstolen. Ser vi bakover, har Savo allerede 80 år bak seg. Og sammenligner man våre første produkter med det du sitter på nå, Benedikte – Savo Studio – er uttrykket egentlig ikke så annerledes. Teknologi og utvikling går raskere nå, men formspråket er fortsatt gjenkjennelig.
B.M.R. På mange måter er det positivt. En tidløs estetikk er også en måte å forlenge produktets levetid på. Men det er selvfølgelig det vanskeligste å oppnå.
C.H. Og det er jo det beste vi kan gjøre fra et bærekraftsperspektiv – å designe produkter som virkelig tåler tidens tann.
E.R.F. Hele ideen om at vi må gjenbruke og omforme miljøer – det er bare å se på bygningen vi sitter i nå. Den bærer alle disse lagene av historie, med vakre spor fra fortiden. Jeg ser for meg det samme med stoler av høy kvalitet – at de flyttes fra ett kontor til et annet, blir reparert, får nytt liv. Kanskje selger du som designer ikke bare stolen, men også delene. Og da utvikles også en annen type estetikk – som en gammel stol du har arvet fra bestemoren din, med både historisk og emosjonell verdi, og synlige spor av bruk.
C.H. Den får karakter.
E.R.F. Ja, karakter – som et menneske. Og jeg tror nettopp det er noe folk søker mer og mer i en stadig mer digital verden: noe med menneskelig nærvær.
C.H. Vi har snakket mye om produkter, men la oss bytte fokus til arbeidsmiljøer. Hvordan ser dere på fremtiden for kontordesign? Etter pandemien har vi balansert mellom arbeid på kontor og hjemme. Hva er deres viktigste innsikter eller råd som romdesignere for fremtidens arbeidsplasser?
E.R.F. Dette kan gjøre oss arbeidsløse (ler), men jeg tror arkitekter noen ganger må trekke seg litt tilbake. Det skjer allerede så mye i eksisterende bygninger – mennesker bor der, jobber der. Hvilke mønstre har de? Hva trenger de egentlig? Der kommer samskaping inn i bildet.
De som jobber der, vet best. Det handler om å forstå virksomhetens formål, strategi, hvordan mennesker føler seg i rommet. Først da kan du oversette det til et fysisk miljø – å la kontoret speile kjernen i virksomheten gjennom aktivitetsbaserte soner.
C.H. Så, å gå dypere inn i menneskelig psykologi – på et mer grunnleggende nivå?
E.R.F. Nettopp. Det handler ikke lenger bare om å sitte foran en skjerm – men om hva mennesker faktisk gjør. Forhåpentligvis vil AI og automatisering frigjøre mer tid til menneskelig samhandling. For det er fortsatt noe AI ikke mestrer – å være kreativ og koble sammen idéer.
Og så er det det praktiske: arbeidsplasser slites hardt, strategier endres hvert år, verden går raskt. Hvordan designer man noe som kan tilpasses over tid? Der kommer produktene inn – du kan oppdatere stoler, bytte dem ut. Hvordan du deler opp et rom kan også endres. Tilpasningsdyktighet er nøkkelen. Så for meg er de store idéene: samskaping, fleksibilitet og aktivitetsbasert arbeidsplassdesign.
B.M.R. I en ideell verden ville det vært fantastisk om alle kunne ha ett kontor som passet alle. Men det finnes ingen universell løsning. Behovene varierer. Og det er nettopp derfor fleksibilitet er så viktig.
E.R.F. Akkurat. Vi bygger miljøer som kan vokse. Vi forteller ikke folk hvordan de skal bruke dem – vi skaper forutsetninger for at de kan gjøre dem til sine egne.
C.H. Og når man har en produsent som Savo, med sine nøkkelord – bærekraft, fleksibilitet, tilpasningsdyktighet, modularitet – og et arkitektkontor som Archival med de samme prinsippene, har man et solid grunnlag for å utforske fremtidens arbeidsmiljøer sammen.
E.R.F. Da gjenstår bare at politikerne setter rammene slik at vi kan tjene nok til å ta de riktige, bærekraftige valgene. Og befolkningen må også kreve det. Så det handler også om hvordan vi – som designer produkter i en kommersiell virkelighet – finner måter å fortelle denne historien på. Er det bare pynt – eller en integrert del av merkevaren?
C.H. Helt enig. Jeg vil bare takke dere begge – det har vært en utrolig interessant samtale og en glede å snakke med dere. Fortsett med det dere gjør – det er fantastisk.
B.M.R. & E.R.F. Takk i like måte!
Når vi snakker om bærekraft, tenker vi gjerne på store løsninger – vindkraftverk, sirkulære materialer eller veikart mot netto null. Men noen ganger begynner fremgang med ett enkelt designvalg.
Hos Savo er bærekraft ikke noe som legges til til slutt. Det er bygget inn i hver linje, skjøt og materialbeslutning. I løpet av de siste årene har én endring gjort tydelig forskjell: å fjerne skum i en av våre stolsmodeller – Savo Soul Air.
I tiår har polyuretanskum vært standardløsningen for komfort i kontorstoler. Det er mykt og fleksibelt – men vanskelig å resirkulere. Siden det er laget av fossilbaserte materialer, ender det ofte på avfallsplassen når stolen har gjort sitt.
Savo valgte en annen vei. Ved å skape komfort gjennom bevegelse, fleksibilitet og teknisk intelligens – i stedet for kjemiske stoppmaterialer – har vi kunnet fjerne behovet for skum helt. En enkel endring som gjør stor forskjell: mindre avfall, bedre resirkulerbarhet og redusert avhengighet av begrensede ressurser.
Å fjerne skum var ikke bare et materialvalg – det var et tankeskifte. Vi ønsket å vise at ekte komfort og bærekraft kan sameksistere når designen gjør jobben, ikke kjemien.
Andreas Mattisson, Head of Development & Sustainability
Alle Savos stoler følger samme prinsipp: Reduce, Reuse, Repair, Recycle. Den modulære konstruksjonen gjør det mulig å bytte ut deler i stedet for å kaste hele stolen – noe som gir produktet et langt og fleksibelt liv.
Materialvalgene er like gjennomtenkte. Vår karakteristiske mesh-rygg, brukt i flere modeller, gjør skum helt unødvendig. Alle mesh-stoffer er OEKO-TEX®-sertifiserte, og stoffene i Vivid-serien består av minst 80 % resirkulert polyester. Alt treverk er FSC®-sertifisert, og vi jobber kontinuerlig for å øke andelen resirkulert aluminium og plast i våre produkter.
Reisen mot en stol uten skum kulminerer i Savo Soul Air – en stol som gjør bærekraft synlig. Den er laget av 79 % resirkulert materiale og er 97 % resirkulerbar, utviklet for delte og fleksible arbeidsmiljøer. Den transparente mesh-sitsen erstatter skum med luft, og gir en lett følelse – både i uttrykk og klimaavtrykk.
Savo Soul Air er mer enn en produktinnovasjon. Den viser at bærekraftig design også kan bety nedtonet eleganse – og at det mest ansvarlige valget kan føles helt naturlig.
Sav os langsiktige mål speiler dette synet:
– Full materialtransparens innen 2027
– Sirkularitet som standard innen 2030
– Klimanøytral virksomhet innen 2040
– En «100-årsstol» – bygget for å kunne repareres, vedlikeholdes og brukes i generasjon etter generasjon.
Bærekraft handler ikke bare om hva vi velger bort – som skum – men også om hva vi velger å beholde: kvalitet, komfort og omtanke i hver detalj.
Solen strømmer inn gjennom de store stålvinduene i Haptic Architects’ gamle lagerlokale i Nord-London – nå omgjort til kontor – når Savos administrerende direktør Craig Howarth setter seg ned med arkitektur- og designskribenten Amy Frearson.
Den London-baserte journalisten har finslipt sitt håndverk hos blant andre ELLE Decoration og The Financial Times, samtidig som hun virker som editor-at-large for designmagasinet Dezeen. Amy er også forfatter av boken All Together Now: The Co-living and Co-working Revolution, som utforsker hvordan grensene mellom hjem, kontor og skole viskes ut i takt med at måten vi lever og arbeider på endrer seg. Hun er dessuten medgründer av Curated Maps – en digital plattform som tilbyr guider til designuker verden over.
Etter blant annet å ha moderert samtaler under Savos Studies in Seating-utstilling under Stockholm Design Week 2025, er Amy spesielt godt egnet til å reflektere over fremtidens kontor. Sammen med Craig utforsker hun hvordan arbeidsplassdesign, sittemiljøer og neste generasjons medarbeidere vil forme kontoret fremover.
C.H. Takk for at vi får være her i dag, Amy. Det er en fantastisk lokalitet, er dette din hovedarbeidsplass?
A.F. Når jeg er i London jobber jeg som regel her, ni til seks. Noen ganger jobber jeg hjemmefra eller på distanse avhengig av prosjekt, men dette er basen min. Jeg liker å jobbe på kontor. Selv om jeg er frilanser savner jeg følelsen av å være en del av et team.
C.H. Under pandemien ble hjemmekontor normen, men nå virker det som om det endrer seg igjen. Hvorfor foretrekker du å jobbe på kontor?
A.F. Jeg jobbet på Dezeen i åtte år før jeg ble frilanser i 2019. Siden da har jeg innsett at selv om jeg jobber for meg selv, liker jeg ikke å jobbe alene.
Jeg har delt studio med venner og jobbet i et designbyrå i København – jeg elsker å være i et miljø der man kan dele kunnskap, men likevel jobbe selvstendig. Da jeg kom tilbake til London tok jeg kontakt med Haptic og begynte å jobbe her. Det er akkurat den balansen jeg lette etter.
C.H. Utover kultur – hva tror du gjør at en arbeidsplass fungerer virkelig godt?
A.F. Detaljene gjør forskjellen. Jeg elsker dette kontoret – det ligner mange kreative kontorer i London, et gammelt industrilokale med enorme vinduer, utsikt over kanalen og mange planter. Alt dette påvirker hvordan man har det når man tilbringer mange timer her. Planløsningen er klassisk – rader med skrivebord og møterom – og selv om det kan virke gammeldags passer det meg. Vil jeg jobbe på andre måter gjør jeg det hjemme, men her kommer jeg for å sitte ved pulten og ha møter.
C.H. Dette stedet føles virkelig som en skjult perle. Hvordan ser du at arbeidsplassdesign utvikler seg mer generelt?
A.F. Det føles som om det hele tiden svinger frem og tilbake. Noen ganger vil vi at kontoret skal være morsommere, andre ganger mer seriøst – noen ganger tradisjonelt, andre ganger fleksibelt.
I bransjen ser man veldig ulikt på dette. En fra WeWork sa til meg at ingen lenger vil ha rader med skrivebord – men det gjaldt deres kunder, ofte større selskaper som reduserer hovedkontorene sine og ser etter mer fleksible møteplasser. Mindre coworking-steder fokuserer derimot ofte mer på å bygge fellesskap – særlig for frilansere og selvstendig næringsdrivende som likevel vil ha et profesjonelt miljø der de kan jobbe uforstyrret.
Så jeg pleier å si: det kommer an på hvem du spør. Det finnes så mange ulike behov og faktorer som spiller inn nå.
C.H. Mange universiteter og studentmiljøer er møblert med alt fra sofaer til prosjektbord, så å komme inn i et tradisjonelt kontor kan føles fremmed for yngre generasjoner. Tror du at selskaper tenker på det når de utformer arbeidsplassene sine?
A.F. Det tror jeg absolutt er en faktor. Yngre og eldre generasjoner har ofte ganske ulike behov. Generelt tror jeg det trengs en tydelig blanding mellom mer aktiv sitting og mer tradisjonelle løsninger.
C.H. Hos Savo har vi lagt stort fokus på aktiv sitting. Fra ditt perspektiv – hvor viktig er kontorstolen, og tror du at den ofte blir oversett?
A.F. Hjemmemøbler klarer ofte funksjonen ganske enkelt, så der blir estetikken avgjørende. På arbeidsplassen kommer funksjonen først. Stolen må fungere godt – og det kreves mye for at den skal gjøre det. Så designen havner ofte i skyggen.
Men stolteknologien har tatt store steg det siste tiåret, og den yngre generasjonen som kommer inn på arbeidsmarkedet forventer at kontormøbler både skal fungere godt og se bra ut.
C.H. Det er noe vi utforsker i vår Studies in Seating-forskning. Mange brukere utnytter ikke alle funksjonene i en stol, så den må være intuitiv. Samtidig får designen ofte for lite oppmerksomhet. Under pandemien, da folk trengte stoler til hjemmekontoret, ble design plutselig viktigere.
Bærekraft påvirker jo også materialvalgene i stadig større grad. Tror du folk bryr seg mer om hvordan kontorstoler ser ut?
A.F. Det er faktisk veldig interessant. Jeg skrev nylig om et prosjekt i hotellbransjen der designerne valgte å kun bruke gjenbrukte og naturlige materialer – nesten alt var second hand. Den eneste tingen de gjorde unntak for var stolene. Resirkulerte tresorter eller tekstiler fungerer ofte bra, men stolen er noe folk ikke vil kompromisse med. Vi trenger at sittemøbler fungerer. Og det skaper en mulighet: å designe stoler som både er komfortable og vakre.
C.H. Mye av det vi har snakket om i dag finnes også i boken din All Together Now. Den handler om co-living og co-working – og om produkter som forener de to. Hva var inspirasjonen bak boken?
A.F. Boken undersøker hvordan studentboliger og familie-baserte fellesskap endres med delte rom, og studerer disse nye modellene fra et designperspektiv. Den stiller spørsmålet: hvordan utformer man slike miljøer så de fungerer, og hvordan håndterer man utfordringene som ofte oppstår når vi deler rom?
En modell jeg syntes var særlig interessant er å kombinere mindre private leiligheter med felles coworking-områder. Det er effektivt for eiendomsutviklere og gir samtidig beboerne både sosialt fellesskap og fleksible arbeidsmuligheter.
Det jeg lærte mest av, var at vi trenger flere modeller for hvordan man kan leve og arbeide. Det finnes ingen løsning som passer alle når det gjelder fremtidens arbeidsliv. Det handler om å skape mer variasjon og fleksibilitet – slik at mennesker kan finne måter å bo og arbeide på som fungerer for dem.
C.H. Trender innen interiør peker mot fleksible, tilpasningsdyktige miljøer. Men for mange organisasjoner er utfordringen å få alle disse delene til faktisk å fungere sammen.
A.F. Nettopp – fleksibilitet i seg selv er ikke nok. Du nevnte tidligere at brukere ofte ikke justerer stolene sine, selv om de er fullt tilpassbare. Det samme skjer i større skala på kontor. Man kan skape soner, tilby variasjon i sitteplasser og arbeidsmiljøer – men det betyr ikke at folk bruker dem. De fleste gjør som de alltid har gjort – fordi det føles trygt, eller fordi de er for opptatt til å tenke på hvordan de kunne jobbet på en annen måte. Så når vi snakker om fremtidens kontor handler det ikke bare om å skape muligheter, men om å utforme på en måte som får mennesker til å oppdage og bruke nye måter å arbeide på.
C.H. Jeg tror det handler mye om menneskets natur – vi velger som regel den enkleste veien. Kontorstoler er intet unntak. For Savo er intuisjon et kjerneprinsipp. En stol må være intuitiv, særlig når den ikke er personlig. I coworking-miljøer eller aktivitetsbaserte kontor kan samme stol brukes av flere personer hver dag. Det viktige er at stolen tilpasser seg brukeren – ikke omvendt. Men det er ikke alltid lett å oppnå, med alle kravene som stilles til justerbarhet.
Når vi snakker om det – har du en favorittstol? En som virkelig har skilt seg ut på et kontor?
A.F. Artig nok var det ikke den mest komfortable stolen jeg har sittet i – men det var den som fikk meg til å sitte riktig. Først føltes den litt rar, nesten ukomfortabel. Men etter noen dager merket jeg at holdningen min ble mye bedre. Da jeg sluttet der tenkte jeg bare: ”Hvordan får jeg med meg en slik stol hjem?” Det ble en god påminnelse om at det som føles naturlig i starten ikke alltid er det som er best for kroppen.
C.H. Veldig godt sagt, Amy. Tusen takk for at vi fikk komme hit i dag. Dette ble en fin oppfølger til diskusjonene vi hadde under Stockholm Design Week.
A.F. Takk selv for at dere kom. Det har vært en glede å snakke om fremtidens kontor med deg.
Utformingen av et rom kan påvirke alt fra vår konsentrasjonsevne til hvor empatiske vi føler oss.
Isabelle Sjövall, nevrodesigner og forfatter av Designfulness.
Du har sikkert hørt det før – et komfortabelt arbeidsmiljø gjør deg mer produktiv. Men det handler om mer enn å krysse av dagens gjøremål. Forskning innen nevrovitenskap, psykologi og ergonomi peker mot samme innsikt: miljøet påvirker vår atferd. Når vi trives på arbeidsplassen, beveger vi oss bedre, føler oss bedre og jobber smartere.
Miljøpsykologi har lenge vist at fysisk komfort påvirker mental skarphet. Når kroppen får hvile, kan tankene bli klarere. Dette henger delvis sammen med det forskere kaller embodied cognition – tanken om at våre tanker og handlinger formes av kroppens tilstand. Med andre ord: en kropp i ubalanse fører til et splittet sinn. Så neste gang du kjemper med en stiv stol eller myser mot dårlig belysning – husk at små forstyrrelser får stor effekt over tid. Et godt utformet arbeidsmiljø fremmer derimot både klarhet, engasjement og kreativitet.
Som vi tar opp i vår guide om myter om sitting, ligger problemet ikke i at vi sitter – men hvordan vi sitter. Det er bevegelse som gjør forskjellen. Medisinske gjennomganger viser at langvarig, statisk sitting medfører helserisiko – men at dynamisk sitting med mikrobevegelser og variasjon ikke gjør det. Derfor fungerer stoler som tilpasser seg kroppen så godt: de samarbeider med deg i stedet for å motarbeide deg.
En stol du trives med blir et verktøy for bevegelse. Og når bevegelsen blir en naturlig del av arbeidsdagen, styrker det velværet ditt over tid.
Stadig flere studier bekrefter det mange av oss allerede føler: tilgang til naturlige elementer på jobben gjør en forskjell. Ansatte som får mer dagslys sover bedre og føler seg mer opplagte i løpet av dagen. Planter på kontoret kan øke produktiviteten med opptil 15 %. Til og med utsikt gjennom et vindu – trær, gress, himmel – kan forbedre både fokus og følelsesmessig velvære.
Hos Savo bygger vi våre stoler ut fra et menneskesentrert perspektiv. De er skapt for å støtte kroppen – ikke for å tvinge frem riktig holdning. De tilpasser seg deg, ikke omvendt. De glir inn i miljøet, men løfter helhetsinntrykket. For i bunn og grunn handler det ikke om bordtennisbord eller sklier – men om å føle seg komfortabel i rommet der man tilbringer mesteparten av dagen.
Et godt arbeidsmiljø handler om balanse. Materialer, farger og møbler som speiler naturens ro, skaper rom for fokus. Når dette kombineres med møbler som beveger seg med kroppen, blir resultatet ikke bare estetisk – men også helsefremmende.
Utforsk hvordan ergonomisk design påvirker velvære og ytelse i vår guide Myter om sitting – eller les om hvordan verden nå revurderer stolen i Sittandets kultur.
Blant alle gjenstander er det stolen som tydeligst viser sammenhengen mellom form og funksjon.”
– Bruno Munari
Til tross for sin enkelhet speiler stolen vår kultur, teknologi og hvordan vi tar plass i verden. Ingen steder blir dette tydeligere enn på arbeidsplassen – et miljø som tidligere var preget av struktur og hierarki, men som i dag er stadig mer fleksibelt, digitalt og i bevegelse.
I dette landskapet blir Savos designfilosofi – forankret i ergonomi, fleksibilitet og komfort – en viktig påminnelse: hvordan vi sitter påvirker hvordan vi jobber.
Gjennom historien har stolen gått fra å symbolisere makt til å bli en selvfølgelig del av hverdagen. Tronen ble kontorstol – og i mellomtiden kom en rekke banebrytende ideer.
Marcel Breuers Wassily-stol reduserte formen til modernismens essens. Charles og Ray Eames lot kryssfiner følge kroppens linjer. Niels Diffrient redefinerte kontorstolen med fokus på mennesket og enkel justering.
Hver design har vært mer enn en stil – de har svart på grunnleggende spørsmål: Hva trenger kroppen? Hvordan lever og jobber vi i dag?
Tidligere skilte vi mellom komfort og funksjon. Komfortable stoler hørte hjemme i stuen – ikke på kontoret. Men utviklingen av kontorstolen er i ferd med å viske ut den grensen og skape en mer helhetlig opplevelse.
Vi sitter mer enn noen gang – ofte i lange perioder i statiske miljøer. Det digitale arbeidet bærer vi med oss: over skjermer, i skyen, mellom tidssoner.
Så kom pandemien – to år med global stillstand. Stuen ble kontor. Kjøkkenbordet ble møterom. Kroppen tok belastningen.
Som svar oppsto nye bevegelsesmønstre: hev/senk-bord, gåbånd, gående møter. Vi forsøkte å bryte stillesittingen – men samtidig ble det tydelig hvor viktig en god stol faktisk er.
For sannheten er at det meste vi gjør på jobb skjer sittende. Derfor bør opplevelsen ikke bare være skånsom for kroppen, men også støtte fokus og tilstedeværelse. Stolen skal samarbeide med kroppen – ikke motarbeide den.
Vår tilnærming til kontorstolen tar utgangspunkt i mennesket.
Vi designer ikke bare for arbeidsoppgaver – men for den som utfører dem: alltid i bevegelse, alltid i endring, alltid avhengig av at kroppen får riktige forutsetninger.
I en verden der det meste har blitt usynlig, digitalt og flyktig, er stolen en av få fysiske kontaktpunkter som gjenstår.
Her møtes form og kropp – bokstavelig talt.
Arbeidslivet endrer seg. Våre behov endrer seg. Men stolen forblir et av våre viktigste arbeidsverktøy.
Det handler ikke bare om hvor vi sitter – men hvordan vi møter arbeidsdagen.
Riktig stol legger til rette for fokus, flyt og velvære.
I det stille samspillet mellom design og menneske er det her Savo finner sin plass – som en intuitiv partner som støtter oss i måten vi arbeider på.
Foto Morten Nordstrøm (cover) och Jacobo Campos (1,2,3,4)
Under årets 3daysofdesign i København feiret vi 80 år med innovasjon gjennom utstillingen Sit. Dot. Move. — en refleksjon over bevegelse, design og hvordan måten vi sitter på arbeidsplassen har utviklet seg.
I det historiske Odd Fellow Palace og utformet sammen med det København-baserte arkitektstudioet Archival Studies, inviterte utstillingen besøkende til å følge Savos reise — fra de første stålkonstruksjonene til dagens ergonomiske, modulære sitteløsninger.
Sit. Dot. Move. viste frem Savos rike designarv — en ferd gjennom åtte tiår med innovasjon på ett og samme sted. Besøkende fikk fordype seg i vårt brede sortiment, fra tidlige gjennombrudd til en tydelig visjon fremover. Intuitive, ergonomiske stoler viste hvor vi står i dag — og hvor vi skal videre.
Hver dag startet med frokostsamtaler ledet av Savos administrerende direktør Craig Howarth og Archival Studies. Disse uformelle samlingene bød på bakverk fra Juno the Bakery og samtaler som ga innblikk i Savos designfilosofi, historiske milepæler og fremtidige løfter. Deltakerne fikk oppleve produktene på stedet og komme tett på tankene bak.
Tusenvis av besøkende tok også del i en interaktiv aktivitet om sittemønstre og arbeidsplasskultur, samt et nøye utvalgt bibliotek med Savos første jubileumspublikasjon. Her ble det å sitte mer enn en fysisk handling — det ble en måte å utforske hvordan design støtter hverdagen vår.
Samtidig som vi så tilbake, holdt vi blikket fremover — med mennesket i sentrum. Under festivalen presenterte vi fire løfter for fremtiden:
– Full åpenhet om alle materialer innen 2027.
– Sirkularitet som standard innen 2030.
– Klimanøytral drift innen 2040.
– En ny standard for levetid med The 100-Year Chair — fullt reparerbar, vedlikeholdsvennlig og bygget for generasjoner.
Dette er ikke bare et tilbakeblikk — det er en ny start.
Craig Howarth, administrerende direktør, Savo
Vi bruker vårt 80-årsjubileum som et avspark for et nytt kapittel der skandinavisk designarv møter tydelige løfter om sirkularitet, klima og menneskesentrert innovasjon.
Sit. Dot. Move. Er mer enn en utstilling — det er en viljeerklæring.
Vi vil rette en varm takk til alle som gjorde utstillingen mulig — fra våre designpartnere i Archival Studies til Framing Events som stilte med en fantastisk arena. Og til alle dere som kom, satte dere ned og møtte teamet vårt — vi setter stor pris på det. Vi sees snart igjen.
Vi feirer 80 år med Savo — og alt som ligger foran oss.
Foto: Morten Nordstrøm (forside, 3 & 4) og Rickard Grönkvist (1, 2 & 5).
Du finner alle produktene som ble vist frem, listet opp nedenfor:
Savo XO
Savo Studio
Savo Spine
Savo Joi
Savo Soul
Savo 360
Savo Invite
Savo Maxikon
Foto: Morten Nordstrøm.