Å gjenbruke og forlenge et produkts levetid* (levetiden på et produkt) innebærer ofte en stor besparelse av naturressurser. Men hvilke utfordringer og problemstillinger må både produsent og kjøper ta hensyn til?
Det finnes mange flere utfordringer som man må ta hensyn til ved gjenbruk av møbler. En av de vanskeligste utfordringene er å sikre at man ikke bryter gjeldende lovkrav og kan sikre at de komponentene som beholdes i møbelet ikke inneholder noen forbudte kjemikalier. Når produktet er renovert og slippes inn på markedet igjen, gjelder nåværende kjemikalielovgivning. Det innebærer at kjemikalier som var godkjente for 15 år siden, kan ha blitt forbudte i dag. For vi vil naturligvis ikke gjenbruke møbler med helseskadelige kjemikalier. Disse må i stedet tas ut av kretsløpet.
Kunder som vil kjøpe gjenbrukte møbler, må også stille seg selv følgende spørsmål:
Ett problem er at det lenge ikke har funnes noen tydelig definisjon av hva som regnes som et brukt møbel. Har møbelet blitt brukt og i så fall hvor lenge? Hva gjelder for møbler som har vært utstillingseksemplarer? I praksis kan man sette nyproduserte møbler i et utstillingsrom i en time, pakke dem ned igjen og hevde at de er brukte. En såkalt andrehåndsvare kan ha ulik stand og klassifiseres som ubrukt, ny stand, god stand eller brukt stand. Iblant er det vanskelig å vite om møbelet i det hele tatt har vært ute hos en kunde eller om det er blitt reklamert omgående. Et annet spørsmål er hvor stor andel som kan byttes ut for at det skal anses å være et gjenbrukt møbel, og ikke ”bare” et nyprodusert møbel med enkelte gjenbrukte komponenter?
Det er vanskelig å stille samme kvalitetskrav, fordi gjenbrukte møbler ofte er unike og ikke kan testes på et akkreditert laboratorium på samme måte som et nyprodusert møbel. Det kan også være vanskelig å stille miljøkrav på samme måte som til et nyprodusert møbel. Dette på grunn av at kunnskapen om de gjenbrukte delene ofte er mer begrenset. Hvis man stiller for tøffe miljøkrav, kommer ingen gjenbrukte møbler til å nå markedet i det hele tatt. Mangelen på bærekraftskrav *(bærekrafts krav) i anskaffelser av brukte møbler sammen med mangelen på en definisjon av hva som er et gjenbrukt møbel, har dessverre åpnet et smutthull som gjør at møbler av dårligere kvalitet kan komme inn på markedet. Dette smutthullet må tettes for at vi ikke skal få inn lavkvalitets- og miljøskadelige produkter på markedet. Det er viktig at innkjøperen eller kunden ikke aksepterer dårligere møbler bare fordi de er brukte.
Det finnes flere utfordringer når det gjelder gjenbruk som kanskje ikke er like opplagte. Hva gjelder for design- og opphavsrett? Kan en ekstern bedrift renovere og endre designen uten å begå brudd på eventuelle mønsterbeskyttelser og opphavsretter? Én måte å løse dette på er at bare originalprodusenten renoverer sine møbler. Denne løsningen er imidlertid ikke særlig praktisk for kunden fordi mange eier møbler fra ulike produsenter. De vil kunne benytte én leverandør i stedet for flere forskjellige, slik at de kan renovere sine møbler enkelt og raskt.
Gjenbrukte møbler er i seg selv veldig positivt. Gjenbrukte møbler innebærer imidlertid at vi må tenke oss om under produktutviklingen og ved innkjøp av møbler. Det er ikke uvanlig at kundene forventer at brukte og renoverte møbler skal være mye billigere enn et nyprodusert møbel fordi det finnes en forestilling om at kvaliteten er lavere enn for et helt nytt produkt. Møbelprodusentene må imidlertid ofte kjempe for at et renovert møbel overhodet ikke skal bli dyrere enn et nyprodusert møbel. Avhengig av hvilken type av møbel det er og hva som må renoveres, finnes det generelt følgende utfordringer for produsenten:
Et brukt møbel må identifiseres, pakkes og transporteres til et egnet renoveringslokale, enten hos en lokal møbelrenoverer * (møblet må enten renoveres lokalt) eller tilbake til originalprodusenten. Dette er kostnadsdrivende for et brukt møbel, mens et nyprodusert ikke har disse kostnadene.
Nyproduserte møbler kan produseres på løpende bånd, mens brukte møbler ofte krever mer individuelt arbeid med hvert møbel.
Generelt innebærer renovering mer manuelt arbeid og færre maskiner, noe som er kostnadsdrivende. Ved blant annet omlakkering kreves det momenter som ikke behøves for nyproduserte møbler, f.eks. sliping.
En retningslinje for møbelprodusenten er naturligvis at renoveringen ikke må bli dyrere enn nypris. Et rimelig mål er at det gjenbrukte møbelet bør koste rundt 80 prosent av nypris. For å oppnå dette må flere trinn oppfylles. Det er en stor fordel om møbelet helt fra starten av er blitt designet for å være enkelt å renovere. De delene som lett slites ut, må enkelt kunne byttes, f.eks. tekstiler eller overflatebehandlede komponenter. Det må heller ikke kreves spesialverktøy for å kunne demontere produktet. Det må også være mulig å skaffe reservedeler. Det er dessverre ikke uvanlig at produkter kasseres på grunn av at det er vanskelig å få tak i reservedeler. Hvis produsenten har standardkomponenter i større skala for flere produkter, er det mulig å ta tilbake komponentene, renovere dem og sette dem inn i nye møbler. Dette gjelder særlig komponenter som har større miljøbelastning, f.eks. fotkryss i aluminium som kan lakkes om samt gassfjærer eller andre metallkomponenter.
Som produsent er det en stor utfordring å komme i kontakt med kunder som sitter på uttjente møbler som skal erstattes. Møblene er ofte kjøpt hos en forhandler og etter noen år kan det derfor være vanskelig for produsenten å vite hvor det finnes møbler som eventuelt trenger renovering. Her kan forhandlerne spille en nøkkelrolle ved å etablere kontakt mellom kunde og produsent.
Et annet alternativ for å skape et sirkulært kretsløp er at man leier møbler i stedet for å kjøpe dem. Da får produsenten et økonomisk incitament til å skape produkter som er lette å vedlikeholde og renovere, samtidig som man vet hvor produktene befinner seg og kan ha en vedlikeholdsplan for møblene.
Hundrevis av designentusiaster besøkte oss på årets 3daysofdesign-festival i København for å utforske vår tids sittekultur. ”Studies in Seating” var en unik utstilling og den ble installert som en del av FRAMING på Odd Fellow-paléet. Her satte vi kontorstolen under lupen og inviterte de besøkende til å ”våge å drømme”.
”Studies in Seating” var fordelt over to rom og viste hvorfor den ydmyke kontorstolen fremdeles fortjener en plass ved bordet. Utstillingen var designet og arrangert av det anerkjente, Stockholmsbaserte designstudioet Form Us With Love, og den gav et engasjerende og fascinerende innblikk i den moderne arbeidsplassen og dens innvirkning på helse og trivsel.
Det minste rommet ble forvandlet til et sted for forskning, eksperimentering og avslapning. Her kunne de besøkende finne seg en stol og studere Savos omfattende bibliotek av bøker og materiell om design, kontormøbler og ergonomi. Eller rett og slett ta seg en pause i en av stolene våre mens de ladet enhetene sine. Det var en glede å se hvor godt stolene ble mottatt og at de besøkende prøvde ut modellene på egen hånd.
Dette gav dem bedre innsikt i sittemøblenes verden før de deltok i vår interaktive forskningsstudie der de skulle forestille seg kontorstolens fremtid. Vi arbeider oss fremdeles gjennom de hundrevis av inspirerende bidragene vi fikk inn på festivalen, og gleder oss til å dele funnene på neste designevent.
I utstillingens andre rom presenterte vi tre ikoniske Savo-kontorstoler: Savo 360, Savo Soul designet av Olle Lundberg og den nylig lanserte Savo Spine designet av Form Us With Love, som fikk mye positiv oppmerksomhet under festivalen. Et av høydepunktene for oss var å se de besøkende studere plakatene som fulgte med stolene. De viste stor interesse for stolenes kreative utvikling og detaljene i konstruksjonen.
Det var hyggelig å møte så mange likesinnede både på utstillingen og under våre daglige guidede frokosttreff. Kaffen og bakervarene fra Juno the Bakery forsvant raskt, samtidig som praten gikk livlig og det ble etablert nye relasjoner.
For oss ble det en minneverdig og lærerik opplevelse fra start til slutt. Vi satte pris på samtalene, de nye vennene og den grenseløse kreativiteten som ble vist under den tre dager lange festivalen. Det var en fantastisk og berikende opplevelse å være en del av FRAMING på Odd Fellow-paléet sammen med så mange andre utmerkede varemerker. Det viste ikke bare hvor viktig det er med innovasjon innen design, men forsterket også vårt engasjement for å flytte grensene for kontormøbler.
Takk til FRAMING og teamet, våre partnere og alle som besøkte utstillingen! Hvis du ikke hadde mulighet til å besøke oss, håper vi å se deg på vårt neste arrangement.
Fotografering: Rickard Grönkvist
Det er lett å gå seg vill i jungelen av sertifiseringer som oppfyller de ulike miljøkravene som stilles. Hvilke miljømerkinger er egentlig relevante i dagens møbelindustri?
Det finnes mange miljømerkinger på markedet og det kan være vanskelig å avgjøre hvilke som er relevante og troverdige. Mange merkinger et innrettet på ett spesifikt område eller materiale, f.eks. FSC® og PEFC for treråvare fra ansvarsfullt skogbruk eller Oeko-Tex for tekstiler. En av grunnene til det store antallet miljømerkinger er at mange er nasjonale, altså at ulike land har egne krav og miljømerkinger.
Forest Stewardship Council® er en uavhengig, internasjonal medlemsorganisasjon som oppmuntrer til miljøtilpasset, livskraftig og sosialt ansvarsfull drift av verdens skoger, gjennom sertifieringssystemet FSC®. Savos FSC-lisensnummer er FSC-C009111.
EU Ecolabel er en felles europeisk miljømerking som dekker flere produktgrupper og har kriterier som ligner Möbelfakta og Svanen.
Blauer Engel eller Blue Angel er verdens eldste miljømerking med et mål om å minimere miljøpåvirkning, energiforbruk og avfall. Merkingen ligner på Möbelfakta og Svanen og kriteriene utarbeides av den tyske naturvernetaten.
Greenguard er en amerikansk merking der produktene må oppfylle krav ut fra strenge standarder for utslipp og folkehelse.
I svenske offentlige anskaffelser finnes det i dag ingen direkte krav om at møblene skal være miljømerkede. Men det er en fordel å bruke miljømerkede møbler i anskaffelser fordi da kan man som oftest bevise eventuelle krav raskt og enkelt gjennom relevante miljømerkinger. Möbelfakta/Møbelfakta og Svanen er de vanligste merkingene i Sverige og Norge, og det er også disse to merkingene Savo fokuserer mest på. Norske Møbelfakta må imidlertid ikke forveksles med svenske Möbelfakta fordi det er to helt ulike merkinger med store forskjeller innen miljø og sosialt ansvar.
Möbelfakta er den ledende og mest etterspurte miljømerkingen for møbler i Sverige med krav innen kvalitet, miljø og ansvarsfulle leveringskjeder. Möbelfakta er et ideelt foretak og en uavhengig Type 1-merking ifølge ISO 14024 som er sammenlignbar med Svanen og EU Ecolabel. Möbelfakta skal være et hjelpemiddel for produsenter, innkjøpere, formgivere, arkitekter og andre som bruker eller arbeider med møbler.
Möbelfakta stiller krav på følgende områder:
Møbelet må oppfylle krav til blant annet sikkerhet, funksjon, overflaters motstandskraft, brannkrav, tekstilkrav og i visse tilfeller også mål og akustikk.
Hvis det finnes en teknisk standard for kvalitetsprøving av produktet, kan man ofte merke sitt møbel gjennom Möbelfakta. Möbelfaktas tekniske krav er basert på at internasjonale EN- og ISO-standarder skal oppfylles. I praksis innebærer det at møblene sendes til et akkreditert laboratorium, der de testes for å tåle hard slitasje med tilhørende krav til at tekstiler og lakkede overflater skal være slitesterke.
Möbelfaktas miljøkrav tar i stor grad utgangspunkt i Upphandlingsmyndighetens (den svenske anskaffelsesmyndigheten) anbefalte miljøkrav. Det stilles blant annet krav til treråvare og formaldehydutslipp samt kjemikalieinnhold i tekstil, plast, stopping, lakk og lim. Möbelfakta stiller strenge miljøkrav til inngående materialer og at det ferdige produktet har minimal påvirkning både i produksjon og under bruk. Materialene må oppfylle strenge krav til kjemikalieinnhold, utslipp, bærekraftig skogbruk og minimal påvirkning på både mennesker og miljø.
Kravene til det ferdige møbelet omfatter merking og sporbarhet, vedlikehold og produktinformasjon, reservedeler, gjenvinning samt emballasje. Möbelfakta fungerer dermed som et bevis på at miljøkravene i en anskaffelse etterleves.
Unikt for Möbelfakta er at det er en av veldig få merkinger som stiller krav om at menneskene som produserer møblene, skal ha gode arbeidsvilkår. Den sosiale ansvarstakingen sikres med kartlegging og risikoanalyse av møbelprodusentens leverandørkjede. Möbelfakta krever også at alle leverandører skal risikovurderes ut fra risikoen for brudd på de etiske retningslinjene. Hvis en slik vurdering viser en økt risiko, må det treffes tiltak. Möbelfakta stiller krav om at bedriften som produserer møbelet, skal ha etiske retningslinjer. Disse må i stor grad samsvare med prinsippene for menneskerettigheter i FNs Global Compact og ILOs åtte kjernekonvensjoner. De etiske retningslinjene skal videreformidles nedover i leverandørkjeden og det kreves at man sikrer at dette skjer. Dessuten at de etiske retningslinjene etterleves så vel hos sin leverandør som lengre nede i leverandørkjeden.
Den andre store miljømerkingen for møbler i Sverige i dag er Svanen som er statlig eid gjennom organisasjonen Svensk Miljömärkning. Svanen tar hensyn til klima, kjemikalier, ressurseffektivitet og biologisk mangfold.
Svanemerkede møbler oppfyller miljøkrav til råvarer som tre, metall, stopping og plast. Merkingen tar også hensyn til produktets livssyklus: råvarer, produksjon og bruk – til gjenbruk, gjenvinning og avfall. Det stilles omfattende krav til materialer og kjemikalier som brukes under produksjonen og utslipp av skadelige stoffer samt krav knyttet til bruksfasen og sirkulære aspekter. Miljøkravene i Svanen er i stor grad likeverdige med miljøkravene i Möbelfakta.
Bruk av bærekraftige, fornybare råvarer, f.eks. krav om sporbarhet og minst 70 prosent sertifisert treråvare.
Miljø- og helseegenskaper hos kjemikalier som brukes i produksjonen, tilsettes materialene eller brukes ved overflatebehandling. Det finnes blant annet strenge krav for bruk av stoffer som er kreftfremkallende, reproduksjonstoksiske og kan skade genetisk materiale, og et forbud mot halogenerte flammehemmere, fluorider og antibakterielle tilsetninger inklusive nanopartikler.
Begrensninger av innhold og utslipp av formaldehyd og VOC i relevante kjemikalier og materialer som lim, stopping, tekstiler, trebaserte plater og laminater.
Grenser for energiforbruk ved produksjon av trebaserte plater og laminater samt standby-energiforbruk for f.eks. hev- og senkbare skrivebord.
Test av kvalitet og funksjon.
Garanti, tilgjengelighet av reservedeler og sirkulær design.
Vi tilbringer opptil åtte år* av livet sittende på en kontorstol. Da burde komfortable stoler være en selvfølge, ikke sant? Faktum er imidlertid at folk ofte dessverre nøyer seg med en lavere standard.
Besøk Savo og se hva vi tenker rundt sittekultur i denne viktige tiden av arbeidets historie. Utstillingen ”Studies in Seating” er designet og kurert i samarbeid med vår partner, Form Us With Love. Sammen har vi utforsket de faktorene som former kontorstolen, et møbel som i designens verden ofte blir ansett som hverdagslig og uinspirerende.
Utstillingen er en del av FRAMING på den årlige 3daysofdesign-festivalen i København (12.–14. Juni). Den er fordelt over to rom i Odd Fellow-paléet som er en vakker bygning fra 1700-tallet i hjertet av København.
«Studier i sitteplasser» presenterer Savos spennende bibliotek av designreferanser og ta del i denne idéstudien. Drøm deg bort og se for deg fremtidens sittealternativer. Her får du ny informasjon som vil gi deg en dypere forståelse av hvordan moderne arbeidsplasser fungerer.
I vårt interaktive forskningsrom kan du studere Savos strenge metodikk og bruken av intuitiv design og ergonomi. Se hvordan denne kunnskapen omsettes til tre ikoniske Savo-stoler i vår visuelt tiltalende utstilling. Savo 360 og Savo Soul, designet av Olle Lundberg og vår nyeste lansering prisvinnende Savo Spine, utviklet i samarbeid med det anerkjente designstudioet Form Us With Love.
Event: 3daysofdesign
Plass: FRAMING, Odd Fellow-palasset, København
Dato: 12.–14. juni 2024
Tid: 10-18 den 12-13 juni og 10-17 den 14. juni
Start dagen med en rykende kopp nybrygget kaffe og litt frokost fra det lokale danske bakeriet Juno, samtidig som du fordyper deg i verdenen til en av Skandinavias mest innovative møbelprodusenter. Du kan delta på Savos guidede frokosttreff hver dag fra kl. 10 til 10:45. Her holder vi et foredrag der vi ser nærmere på varemerkets fortid, nåtid og fremtid. Vi utforsker også konseptet ”Studies in Seating”. Dette er navnet på Savos utstilling på 3daysofdesign som er kuratert av vår samarbeidspartner, det anerkjente designstudioet Form Us With Love. Møt representanter fra både Savo og Form Us With Love, utforsk utstillingens to rom og studer det kuraterte materialet i vårt bibliotek av designreferanser. I vår samarbeidsstudie får du også mulighet til å være kreativ og lage din egen tolkning av fremtidens sitteplasser.
Savo Spine ble skapt ut fra en erkjennelse om at møbler må kunne tilpasses etter arbeidsmetoder og -miljøer som er i stadig utvikling. Stolen er designet for å kunne passe inn i ulike estetiske miljøer og benyttes til ulike funksjoner. Stolens komponenter kan enkelt oppdateres, noe som gjør at den har lang levetid og lett kan tilpasses. Med Savo Spines trinnløse brakett kan man enkelt justere høyden på både rygg- og hodestøtten slik at stolen gir best mulig støtte. Stolens modulære og fleksible funksjoner gjør at brukerne kan skreddersy sitteopplevelsen. Samtidig er det en stol som er i tråd med behovet for møbler som kan skaleres i takt med arbeidsplassen.
Utfordringen var å lage en kontorstol med så lite plast som mulig. Løsningen ble Savo 360 – et intelligent og intuitivt stykke design der treets fleksibilitet skaper god ergonomi. Stolen er designet av Olle Lundberg. Stolryggens J-stang og komponenter utnytter treets naturlige fleksibilitet, og resultatet er et et hybridprodukt som kombinerer kontorstolens funksjonalitet med trestolens estetiske appell. Savo 360 er bygd for å tåle tidens tann. Alle deler kan atskilles slik at man kan oppdatere og tilpasse stolen flere ganger i løpet av dens levetid.
Savo Soul er designet slik at den lett kan tilpasses etter brukerens individuelle behov. Dette er en fullt justerbar ergonomisk kontorstol som sømløst former seg etter enhver kropp og passer inn i ethvert arbeidsområde. Den enkle, men intelligente designen tilbyr alle nødvendige justeringer med logisk plasserte spaker og kontroller. Stolen har dermed en komfortabel og tilpassbar passform for alle brukere. Mesh-ryggen følger brukerens bevegelser og gjør at stolen skaper fleksibilitet og allsidighet i ethvert arbeidsmiljø.
| LASTE NED PRESSE MATERIAL | Download all | ||
|---|---|---|---|
| Bilder | zip | 24 MB | Share file Download file |
| Pressemelding | 291 KB | Share file Download file |
Besøk oss mellom kl. 10–18 den 12.–13. juni og 10–17 den 14. juni som en del av fellesutstillingen FRAMING som viser eksklusive designmerker på en inspirerende og relevant måte.
En sammenstilt studie fra Melbourne i Australia viste at de ansatte arbeidet sittende i gjennomsnitt 6,6 timer mens de var på jobb. Studier fra andre regioner, f.eks. USA, Storbritannia, Nederland, Iran, Australia og Sør-Korea, viser tilsvarende sittevaner på jobb. Resultatene viser f.eks. at amerikanere tilbringer 55 % av sin våkne tid sittende, noe som utgjør 7,7 timer per dag, mens europeere bruker 40 % av fritiden, eller 2,7 timer per dag, til å se på TV. I Sør-Korea tilbringer voksne fra 19 år i gjennomsnitt 8,3 timer i sittende stilling. Svarpersonene i Iran tilbrakte i gjennomsnitt 6,29 timer av et 8-timers skift i sittende stilling. En del av dem uttrykte misnøye med arbeidsstasjonene og følte seg trøtte i løpet av arbeidsdagen. I Glasgow, Skottland tilbrakte svarpersonene ca. 76 % av tiden til sittende arbeid. Det utgjør i gjennomsnitt 5,7 timer per dag. Den yrkesaktive befolkningen i Nederland rapporterte at de satt i gjennomsnitt 7 timer per dag, og en stor del av denne tiden ble tilbrakt på jobb. I Queensland, Australia var den samlede gjennomsnittlige tiden til sitting på jobb over 3 timer per dag. Her svarte en fjerdedel av respondentene at de satt mer enn 6 timer per dag. En undersøkelse blant kontormedarbeidere i ulike byer i Storbritannia viste at landet har en de mest stillesittende befolkningene. De tilbrakte 73 % av arbeidsdagen og 66 % av den våkne tiden sittende. Beregningen for 8 års sitting ble utledet fra en standard arbeidsuke på 6,5 timer per dag, 5 dager i uken, 47 uker i året og et yrkesliv på 45 år. Det viste at en kontormedarbeider tilbrakte 8,45 år av yrkeslivet i sittende stilling.
I løpet av kort tid kommer det flere nye EU-reguleringer som er rettet mot miljø- og bærekraftsspørsmål. Dette vil medføre store endringer for hele møbelbransjen. I denne artikkelen går vi gjennom noen av de EU-reguleringene som påvirker møbelindustrien og som det er viktig å kjenne til for så vel produsenter som forhandlere og arkitekter.
Blant de nye EU-reguleringene som kommer til å gjøre størst avtrykk, er ESPR (Ecodesign for Sustainable Products Regulation) og DPP (digitale produktpass) som skal følge hvert produkt. Dette er en dokumentasjon som forklarer alle faser for et produkt, inklusive opprinnelse, materialer, bærekraftsdata og informasjon om gjenvinning og demontering. Bedre miljøinformasjon om møbler innebærer nye muligheter i planleggingen for arkitekter og innredere. Det gir også bedre forutsetninger for gjenbruk og sirkulær økonomi på en annen måte enn tidligere. En av utfordringene med dagens møbelrenovering er nemlig mangelen på informasjon om de gamle møblene.
Taksonomien er et klassifiseringssystem for miljømessig bærekraftige virksomheter som brukes som et verktøy for å nå klimamålene i EUs grønne vekststrategi. Målet med taksonomien er å definere og kategorisere bærekraftige investeringer, og dette kommer til å påvirke hvordan bedrifter rapporterer og kommuniserer sine miljøinnsatser. Det stiller i sin tur høyere krav til transparens, slik at det blir mulig for bevisste kunder å gjøre mer aktive miljøvalg.
PPWR (Proposal Packaging and Packaging Waste) kommer til å adressere spørsmål om produktemballasje, primært med fokus på emballasjeavfall og hvordan det kan gjenvinnes. Dette innebærer en gjennomgang av emballasjemateriale og -design for å minimere avfall og øke bruken av gjenvunnet materiale.
Arbeidet med å fremme bærekraftige metoder for arealbruk og skogbruk faller inn under rammen for LULUCF (Land Use, Land Use Change and Forestry). For møbelprodusenter innebærer det at man må overvåke opprinnelsen av tre og andre råmaterialer nøye for å sikre at de kommer fra bærekraftige kilder. I forbindelse med denne lovgivningen kommer skogbrukssertifiseringen FSC® (Savos lisensnummer FSC-C009111) trolig til å få en mer fremtredende rolle.
CSDD (Corporate Sustanability Due Diligence Directive) kommer til å innebære strengere regler for leveransekjeder, noe som betyr at bedriftene aktivt må overvåke, identifisere og håndtere potensielle risikoer i sine leveransekjeder – både når det gjelder miljø og menneskerettigheter. For møbelbransjen, der globale leverandørnettverk er vanlig, blir det avgjørende med en gjennomtenkt og grundig risikohåndtering. Bedrifter som allerede nå arbeider med Möbelfakta, har en stor fordel i og med Möbelfaktas harde krav til ansvarsfulle leveransekjeder. Bedrifter som ikke arbeider med Möbelfakta, står imidlertid overfor større utfordringer for å oppfylle den kommende lovgivningen.
Samlet sett fører de nye lovene til en endring mot en mer bærekraftig og ansvarstakende industri. For møbelbedrifter innebærer det en gjennomgang av hele livssyklusen for et produkt – fra designstadiet helt til sluttbruken og videre. Fremtiden for møbelindustrien handler om å balansere estetikk, funksjonalitet og bærekraft for å skape vakre rom som også verner om planeten. For å lykkes i denne omfattende omstillingen må bedriftene forstå, aktivt engasjere seg og tilpasse seg etter de nye EU-reglene.
Svanen og Möbelfakta er to store miljømerkinger
for møbler. Hva er det som skiller dem fra hverandre?
På områdene miljø og kvalitet er Svanens og Möbelfaktas krav ofte veldig like. Kravene kan stilles på litt ulike måter, men gir ofte likeverdige sluttresultater. Granskningsprosessen er imidlertid ulik for Möbelfakta og Svanen. Hos Svanen granskes hvert dokument før møbelet godkjennes. Det er en kostbar prosess som i siste instans må tas ut fra kunden. Möbelfakta har en enklere administrasjon, men uten å fire på troverdigheten. Når en produsent søker om sin første Möbelfakta-merking, granskes alle dokumenter samt at det foretas en revisjon på stedet. Ved etterfølgende merkinger gjøres det bare en enkel kontroll. Siden tas det regelmessige stikkprøvekontroller av produktene. Möbelfaktas enklere administrasjon er rimeligere og derfor har også mindre produsenter råd til å sertifisere sine produkter. Begge systemene bygger på troverdighet fra produsentens side.
Påstanden om at Svanens miljøkrav er strengere enn Möbelfaktas stemmer til en viss grad på noen områder. Forskjellene er ganske små og det viktige er at man i det hele tatt stiller miljøkrav. Dette for å luke bort lavprisimporter der kjemikalieinnholdet er ukjent og kvaliteten ofte er lavere. Både Möbelfakta og Svanen er såkalte Type 1-sertifiseringer. Det innebærer blant annet at kravene kontrolleres av en tredjepart. Kravene økes også suksessivt med en ambisjon om at møblene alltid skal være blant de beste valgene sett fra et miljø- og helsesynspunkt.
Möbelfakta er en av veldig få merkinger som stiller krav om at menneskene som produserer møblene, skal ha gode arbeidsvilkår. Dessuten må møbelbedriftene ha et aktivt og proaktivt arbeid for gode arbeidsvilkår i leverandørkjeden. Dette er den største forskjellen sammenlignet med Svanen. Deres krav til møbler går nemlig ikke inn på områder som arbeidsvilkår eller barnearbeid. Möbelfakta stiller også krav til at bedriften som produserer møbelet, skal ha etiske retningslinjer. Disse må samsvare med prinsippene for menneskerettigheter i FNs Global Compact og ILOs åtte kjernekonvensjoner.
1. Bedrifter skal støtte og respektere vern om internasjonalt anerkjente menneskerettigheter
2. Påse at de ikke medvirker til brudd på menneskerettighetene
3. Bedrifter skal holde organisasjonsfriheten i hevd og sikre at retten til å føre kollektive forhandlinger anerkjennes i praksis
4. Sikre at alle former for tvangsarbeid avskaffes
5. Sikre at barnearbeid reelt avskaffes
6. Sikre at diskriminering i arbeidslivet avskaffes
7. Bedrifter skal støtte en føre var-tilnærming til miljøutfordringer
8. Ta initiativ til fremme av økt miljøansvar
Möbelfakta stiller krav til sosialt ansvar, det gjør ikke Svanen.
Svanen har noe mer omfattende miljøkrav på visse områder, f.eks. innen kjemikalier og gjenvunne materialer.
Det er ulike opplegg for administrasjon innen begge sertifiseringene, noe som gjør at Möbelfakta har et lavere prisbilde enn Svanen.
Savo og Form Us With Love inviterer besøkende til å gi feedback på produkter i utstillingen Testing Grounds. Utstillingen finner sted i deres eget studio under Stockholm Design Week fra 5. til. 8. februar.
Under Stockholm Design Week åpner Form Us With Love opp sitt atelier til fordel for utstillingen ”Testing Grounds: Parts of tomorrow”. Testing Grounds er en utstilling som utforsker forholdet mellom produktsystemer og fremtidige arkitektoniske behov. Utstillingen er et samarbeid mellom Form Us With Love og Savo, Ateljé Lyktan, Stolab og Forming Function for å involvere sluttbrukere og produsenter gjennom hele designprosessen.
Testing Grounds byr på produktlanseringer, samtaler og fest samt en dynamisk dialog med ulike kravstillere. Utstillingen omfatter installasjoner, detaljerte presentasjoner av produktsystemer, CGI-visualiseringer og evenementer som pressetreff, frokost- og lunsjmøter og andre informative samtaler. Testing Grounds fungerer som en plattform for ikke bare for å presentere produktmuligheter, men også for å dyrke meningsfulle relasjoner. Savo Spine inngår på utstillingen i Norr Mälarstrand 58 som holder åpent 5.–8. februar.
Savo og Form Us With Love hadde begge en ambisjon om å skape kontormøbler som kunne tilpasses i takt med fremtiden. Dette førte til et samarbeid som resulterte i den modulære plattformen Savo Spine. Plattformen måtte enkelt kunne tilpasses til miljøer med ulik estetikk og forskjellige funksjoner gjennom komponenter som kan oppdateres og vokse over tid når nye komponenter utvikles. Den modulære og fleksible designen innebærer at man kan endre plattformen akkurat som man vil og samtidig beholde et enhetlig utseende på hele kontoret.
Kontakt oss gjerne for å få høre mer om hva om skjer under Stockholm Design Week.
Møbelproduksjon påvirker miljøet på flere måter, f.eks. i form av transport, materialer, emballasje og avfall. Hva er det egentlig som påvirker mest?
Hele 85 prosent av et møbels klimautslipp utgjøres av materialet og til sammenligning står transporten bare for 2 prosent av produktets klimapåvirkning. Det kreves mye energi og ressurser for å utvinne og bearbeide materialer. Jomfruplast og metall kan ha en høy miljøpåvirkning sammenlignet med alternativer som tre eller gjenvunnet materiale. Materialene har altså størst miljøpåvirkning og derfor er det en fordel hvis vi kan bruke materialer som er fornybare, gjenvunne og gjenvinnbare. Dessuten må vi ikke bruke mer materiale enn nødvendig og gjenvinne det som er mulig.
Når det gjelder ordet gjenbruk, forbinder mange det med at man rett og slett gjenbruker noe. Men gjenbruk er et videre begrep som ofte defineres gjennom gjenanvendelse, reparasjon, renovering, gjenproduksjon, deling og forlenget levetid. Ifølge Rise (Research Institutes of Sweden) minsker sirkulær bruk av møbler klimaavtrykket med så mye som 20–40 prosent, sammenlignet med å kjøpe nytt. Selv om renoveringen også innebærer en miljøbelastning i form av ressursutvinning, energibehov, transport og materialproduksjon, er det en mindre miljøbelastning enn nyproduksjon fordi den delen av møbelet som ikke byttes, allerede er produsert.
Savo Spine er en modulær plattform med en sirkulær layer by layer-design. Komponentene kan atskilles og byttes ut og dermed kan Savo Spine bygges om etter behov eller slitasje. Designen gir plattformen estetiske fordeler og en holdbarhet som strekker seg over tid. Dessuten kan materialene enkelt gjenvinnes når deler må byttes ut. På den måten fremmer designen av Savo Spine både gjenbruk og materialgjenvinning.
Én løsning for å bruke materialer på en mer bærekraftig måte, er å gjenbruke gjenvunnet materiale i møbelproduksjonen. Derfor var det opplagt at vi måtte foreta en bærekraftig oppgradering av vår bestselgende Savo Soul i svart. Stolen består nå av 48 prosent gjenvunnet plast, aluminium og stål*. Byttet fra jomfruplast til gjenvunnet plast gjør at produktets totale klimaavtrykk minsker CO₂-utslippene med hele 43 prosent. Sammenlignet med et årlig salg av den gamle varianten gir samme andel stoler med gjenvunnet plast en total årlig besparelse på 660 tonn CO₂. Det tilsvarer 100 bilturer rundt jorden hvert år, og er dermed en av de største klimabesparelsene vi kan gjøre.
*beregnet på Savo Soul med plastfotkryss og meshrygg uten armlener og nakkestøtte
Når vi bruker tre i våre produkter, velger vi FSC®-sertifisert tre og andre kontrollerte materialer. Forest Stewardship Council (FSC) arbeider for at verdens skoger skal brukes ansvarsfullt med et mål om å utvikle skogbruksmetoder som på beste måte tar hensyn til miljøet og de sosiale forholdene. Trekomponentene i Savo 360 minsker CO₂-utslippene med 24 prosent sammenlignet med å bruke deler i jomfruplast.
Én måte å minske materialforbruket på, er å velge rett trekk og bruke mesh i stedet for helkledd rygg. Savo var tidlig ute i Skandinavia med meshrygger til våre stoler og de meshstoffene vi bruker er merket med Møbelfakta. Når man bruker mesh, går det med mindre materiale enn med vanlig stoff. Dessuten unngår man polyuretanskum som er en stor miljøskurk i møbelindustrien.
Savos FSC-lisensnummer er FSC-C009111.
Hva er EPD og hvordan kan det brukes for å sammenligne møbler og gjøre mer miljøsmarte valg?
EPD står for Environmental Product Declaration og er en produktspesifikk miljøinformasjon som viser et produkts innhold og miljøpåvirkning. En EPD kan blant annet inneholde produktets materialer, emballasje, transport samt forbruk av kjemikalier, energi og vann under produksjonen.
For å opprette en EPD må man først utføre en LCA (livssyklusanalyse) der man beregner produktets utslipp og miljøpåvirkning ut fra et livssyklusperspektiv. Nøyaktig hvor den største klimapåvirkningen i livssyklusen skjer, kan variere fra en produktkategori til en annen. Derfor må LCA-beregningene tilpasses for ulike produkter. Det gjøres gjennom produktspesifikke beregningsregler som kalles PCR (Product Category Rules). Fra LCA-en hentes siden data fra beregningene over til en EPD. For at beregningene skal være sammenlignbare utarbeides både LCA og EPD ifølge standarden ISO 14025, miljømerkinger og deklarasjoner av Type III.
At det finnes en EPD betyr ikke at et produkt er bra eller dårlig sett fra et miljøsynspunkt. En EPD blir bare relevant og interessant hvis man studerer og vurderer resultatet. I praksis betyr det at hvis det finnes en EPD for to ulike produkter, kan man blant annet se hvilket klimaavtrykk de har forårsaket og hvor stor forskjellen er. Den ene stolen forårsaker kanskje 60 kg CO2 og den andre 80 kg CO2. Man må imidlertid ikke stirre seg blind på de nøyaktige tallene. Til tross for at både LCA-en og EPD-en er utarbeidet ifølge ISO-standarder, gjøres det forenklinger og antakelser i beregningene og det kan påvirke resultatet. Hvis det skiller noen prosent mellom to møbler, er de sannsynligvis likeverdige. Å sammenligne to EPD-er innebærer også at man kan måtte stille ulike bærekraftsfaktorer opp mot hverandre, f.eks. andelen gjenvunnet materiale sammenlignet med andelen fornybar råvare.
Generelt er det større etterspørsel etter miljøvennlige produkter på det nordiske markedet enn i resten av Europa. Hensikten med EPD er at kunden skal kunne sammenligne og vurdere produkters miljøprofiler og deretter gjøre et valg. EPD-er kan dermed bidra til vedtatte miljømål fordi man gjør det enklere for forbrukere og bedrifter å gjøre aktive valg og velge produkter med så lavt klimaavtrykk som mulig. I Sverige etterspørres EPD-en nå oftere i anskaffelser. En utfordring ved å utarbeide EPD-er er at LCA-analyser kan være tids- og kostnadskrevende for leverandørene. Kravet til EPD fra Upphandlingsmyndigheten (den svenske anskaffelsesmyndigheten) i dag er på spydspissnivå, fordi alle leverandører ikke kan oppgi slik informasjon. En sannsynlig utvikling er imidlertid at EPD-er vil kunne brukes for å stille krav til grenseverdier for klimapåvirkning i nasjonale miljømål eller klima-, energi- og miljømål innen EU.
– Råmateriale
– Andel gjenvunnet og gjenvinnbart materiale
– Energiforbruk
– Vannforbruk
– Kjemikalier
– Emballasje
– Transport
– Avfallshåndtering
– Utslipp fra produksjon
Tre er et veldig vanlig materiale i møbler og det innebærer at møbelbransjen kan påvirke avskogingen i stor utstrekning. For å fremme utviklingen av bærekraftige kontormøbler bruker Savo treråvare som ikke bidrar til avskoging.
Hvert sekund hogges det skog på størrelse med en fotballbane og hvert år fjernes 10 milliarder trær som ikke gjenplantes. Avskoging og skogdegradering er et stort globalt miljøproblem der nedhogde skoger utgjør cirka 12–15 prosent av verdens samlede klimautslipp. Det kan sammenlignes med flytrafikken som står for 3–5 prosent av klimautslippene. Globescans undersøkelse FSC Consumer Insights 2021 Global Report viser at 84 prosent av forbrukerne forventer at bedriftene skal sikre at deres tre- og papirprodukter ikke bidrar til avskoging. Undersøkelsen viser også at 86 prosent av forbrukerne prøver å unngå produkter som skader det biologiske mangfoldet og at sju av ti vil velge produkter som ikke bidrar til klimaendringene.
Takket være sin evne til å fange og lagre karbon er skog et av våre viktigste forsvar mot den globale klimakrisen. Trær kalles ofte planetens ”lunger” fordi skog er en såkalt karbonfanger som fanger opp karbondioksid fra atmosfæren ved å binde den. Skogen tar faktisk opp mer drivhusgasser enn den slipper ut og bidrar også med fornybare råvarer som kan erstatte materialer som er laget av fossile råvarer.
Når karbondioksidet lagres i treet, er det en klimagevinst å bruke tre i produktene i stedet for å forbrenne treet, fordi karbondioksidet frigjøres igjen ved forbrenning.
Tre er dermed et utmerket materiale til møbler, naturligvis på grunn av at det er fornybart, men også på grunn av dets slitestyrke og estetiske egenskaper. En økt etterspørsel etter bærekraftig fremstilt virke kan beskytte skogene mot avskoging. FSC®-sertifisering er et effektivt verktøy for å forhindre avskoging, bevare det biologiske mangfoldet og forbedre karbonlagringen i skogene.
FSC står for Forest Stewardship Council® og er en uavhengig internasjonal medlemsorganisasjon som arbeider for at verdens skoger skal drives ansvarsfullt. Målet er å utvikle skogbruksmetoder som på beste måte tar hensyn til miljøet og sosiale forhold. Av totalt 3000 milliarder trær i verden avvirkes 15 milliarder årlig, men bare 5 milliarder gjenplantes. Den beste måten å sikre gjenplanting av skog på, er å velge FSC-sertifisert tre. I tillegg til gjenplanting innebærer FSC-sertifisert tre at skogen drives på en ansvarsfull måte, blant annet ved ikke å hogge ned alle trær samt bevare høye stubber og trær ved vassdrag. FSC beskytter også truede arter og styrker rettighetene for skogsarbeidere, urfolk og beboere nær skogsområdene.
Blant FNs 17 globale mål for bærekraftig utvikling, har Savo blant annet identifisert mål 15, økosystem og mangfold, som et område der man kan gjøre en forskjell. Målet går ut på å beskytte, tilbakestille og fremme en bærekraftig utnyttelse av landbaserte økosystemer, drive skoger på en bærekraftig måte, bekjempe ørkenspredning samt stoppe ødeleggelsen av mark og tapet av biologisk mangfold. I Savo bruker vi FSC-sertifisert tre og andre kontrollerte materialer i mer enn 80 prosent av våre produkter, og målet er 100 prosent. Alt tre Savo kjøper, er opprinnelig FSC-sertifisert fra ansvarsfullt drevne skoger og andre kontrollerte kilder.
Savo og alle våre leverandører i kjeden bakover til skogselskapet må være sporbarhetssertifiserte. Det betyr at det må finnes rutiner for ikke å forveksle FSC-sertifisert tre med ikke-sertifisert tre. Unntaket er et par små leverandører, som ikke har mulighet til å ta kostnaden ved sertifisering. Ved innkjøp sikres det at disse leverandørene likevel kjøper inn FSC-tre. I disse tilfellene brytes derfor sporbarhetskjeden og produktene kan ikke selges som FSC-merkede. har imidlertid tatt en beslutning om å støtte småbedrifter med kunnskapen om at det ikke-sertifiserte treet kommer fra gode kilder.
Savos FSC-lisensnummer er FSC-C009111.
