Coronapandemien fungerte som en katalysator for trender vi så allerede før pandemien og kickstartet den nye arbeidsplassen. Basert på våre erfaringer vet vi nå at verden, teknologien og våre behov raskt kan endre seg. Derfor er det på tide å undersøke hvordan kontoret kommer til å se ut lengre frem og hvilken plass ergonomi og helse har der!
Mange av oss arbeidet hjemme under coronapandemien, og dermed ble mange også klar over hvor viktig ergonomien er, nettopp fordi den manglet. Ifølge Institute for Employment Studies i Storbritannia opplevde en tredjedel av de spurte verk, smerte og ubehag i nakke eller rygg i starten av pandemien da de arbeidet hjemmefra. Helsen ble ikke bare påvirket av hvordan man satt og jobbet. En studie fra Department of Preventive Medicine and Public Health på Universitetet i Tokyo sammenlignet fysisk aktivitet og stillesitting mellom de som arbeidet på kontoret og de som arbeidet hjemmefra. Studien viste at de som arbeidet hjemmefra satt i lengre perioder, reiste seg sjeldnere og utførte mindre fysisk arbeid enn de som var på plass på arbeidet. Den reduserte fysiske aktiviteten skyldes at man ikke behøvde å dra på jobben ved f.eks. å sykle eller gå. Dessuten gikk man glipp av spaserturer mellom møter i løpet av arbeidsdagen. Med tanke på dette er trimsykler og tredemøller kanskje like viktige og selvsagte fremtidige arbeidsredskaper på hjemmekontoret som ergonomiske kontorstoler og skrivebord.
En annen studie fra University of Southern California viste at også den psykiske helsen ble påvirket av arbeid hjemmefra. De som bodde alene og arbeidet heltid hjemme, opplevde at mangelen på fysisk samhandling med mennesker bidro til sosial isolering og depresjon. Uklare grenser mellom arbeid og fritid kunne også gjøre det vanskelig å atskille seg mentalt fra jobben, og det førte til økte symptomer på stress og angst. Andrew Lynch, COO i Huckletree, beskrev problemet visse ansatte opplevde som følelsen av å «bo på jobben» snarere enn å jobbe hjemmefra. Hvor arbeidet skjer fra i fremtiden, kommer an på hvordan behovet ser ut. Iblant passer det bedre å jobbe hjemmefra og iblant på kontoret. Her spiller kontoret en viktig rolle som kulturbærer og for produktive møter, samtaler, problemløsing og brainstorming, mens de enkeltvise arbeidsoppgavene kan gjøres et annet sted. Dette kommer til å stille høyere krav til stoler som kan tilpasses til arbeidsplassen og hjemmekontoret. Noen vil ha stoler utformet for både kontoret og hjemmekontoret, mens andre ser at ulike stoler fyller ulike behov avhengig av hvilket miljø de brukes i og hvilke arbeidsoppgaver de skal støtte.
Ifølge PWCs rapport «Workforce of the future – the competing forces shaping 2030» mener 73 prosent at teknologi aldri kan erstatte den menneskelige hjernen. Med det menneskelige i fokus skapes morgendagens livfulle arbeidsplass der arbeidsmiljøet kommer til å bli stadig viktigere og enda bedre enn det har vært. I dag handler mye om individet og mykere verdier som identitet, utvikling, samhørighet og opplevelser. Noe som også setter sitt preg på hvordan kontor bør utformes. Når arbeidslivet blir mer fleksibelt, må det fysiske arbeidsmiljøet også bli det. Ergonomien er en viktig faktor. En kontorstol må kunne passe til mange individer og være behagelig å sitte i uansett om man sitter hjemme eller på kontoret. Portable ergonomiske møbler i touch down-områder samt plasser for fokusert arbeid kommer til å bli løftet til neste nivå og bli en selvfølge. Mobilitet og tilpassbarhet står i sentrum, og det gjenspeiles i innredningen generelt, men også i selve arbeidsstolen. Ergonomi og menneskesentrert design kommer til å optimere balansen mellom de ansattes styrker og begrensninger. Dette fordi vi gjør en bedre jobb når vi har det bra fysisk og psykisk. En studie fra McKinsey Global Institute viser at bedrifter som investerer i de ansattes helse, har mindre stressede medarbeidere og færre sykemeldinger.
Derfor kommer de ansattes fysiske og psykiske helse fortsatt til å være viktig. I fremtiden kommer det sannsynligvis til å handle enda mer om å opprettholde trivsel og helse samt å forebygge skader og stress fremfor å behandle sykdommer og symptomer forårsaket av dårlig arbeidsmiljø. Sensorer med biosensorisk teknologi kan oppdage og overvåke humør og energinivåer, f.eks. for å identifisere motivasjon og stress. Ifølge Ericssons rapport «The Dematerialized Office» svarer 66 prosent at i 2030 kommer man sannsynligvis til å anvende digitale løsninger for å fastslå om en kollega er nervøs eller opprørt. Kroppssensitive sensorer kan også overvåke aktivitetsnivåer for å oppmuntre til mer bevegelse i løpet av dagen og dermed bedre mental og fysisk helse. Forestill deg en kontorstol med sensorer som registrerer hvor lenge du har sittet, hvor mange timer du har sovet samt hvor høy puls og høyt blodtrykk du har. Stolen gir deg siden en påminnelse om å ta en spasertur, en pause eller et mellommåltid. Dette kan være et tenkelig produkt på det fremtidige kontoret!
Det smarte kontoret kommer til å bli utviklet videre fra dagens selvfølgeligheter som smarttelefoner, nettbrett, trådløse høyttalere, stemmestyring og bevegelsessensorer som tenner lyset når man går inn i et rom. Men hvordan kommer AI til å påvirke selve designen og hvordan vi opplever kontoret? AI-styrte grensesnitt gir rom for økt plass fordi digitale skjermer ikke lenger behøver å monteres på vegger og stativer eller stå på skrivebord. Når 3D-informasjon kan vises i luften, minsker behovet for flere skjermer og datamaskiner. I dag samhandler vi med teknologien primært gjennom syn og hørsel. Ifølge World Economic Forum og Penketh Group er det ingen tvil om at AI kommer til å fortsette å endre arbeidslivet ved at arbeidsplassene gjøres om til multisensoriske miljøer som revolusjonerer medarbeidernes opplevelse.
Det spås at neste digitale revolusjon kommer til å være basert på digitale opplevelser som påvirker sansene våre gjennom det såkalte taktile internettet (Internet Of Senses). Dette kommer til å bli aktivert av kunstig intelligens (AI), virtual reality (VR), augmented reality (AR), 5G og automatisering. Ifølge Ericsson ConsumerLab: Ten Hot Consumer Trends 2030 der 46 millioner early tech-adopters har svart, spår forbrukerne at i 2030 kommer skjermbaserte erfaringer til å konkurrere med multisensoriske opplevelser som er vanskelige å skille fra virkeligheten. Ifølge Ericsson Research mener halvparten av verdens smarttelefonbrukere at vi alle kommer til å bruke AR-briller i 2025. Når forbrukerne stiger lengre inn i den sensoriske digitale verden, kommer augmented reality til å gjøre det mulig for bærbare datamaskiner å direkteoversette språk, styre lydmiljøet og gjøre det mulig for oss å oppleve duft, smak, teksturer og til og med føle temperaturer digitalt! Det kommer til å endre hvordan vi opplever fremtidens digitale møter, der vi i sanntid kan forstå hva en møtedeltaker sier selv om vi ikke snakker samme språk og føle hvordan det er å være i deltakerens møterom!