Å tre inn i BYBORREs studio i Amsterdam føles mer som å gå inn i et romskip enn å besøke et tekstilselskap. Sirkulære strikkemaskiner arbeider stille i bakgrunnen, styrt av BYBORREs egenutviklede programvare som omdanner designideer til strikkede strukturer.
Maskinene kan oppleves som futuristiske, men brukes i stor skala over hele verden – fra USA til India – for å produsere blant annet madrassmaterialer. Det som skiller BYBORRE er programvaren de har utviklet oppå denne prosessen. Resultatet er en ny måte å arbeide med tekstildesign på: digitalt drevet, produsert ved behov og utviklet for å redusere svinn.
Savos administrerende direktør Craig Howarth møter BYBORREs administrerende direktør Mijke van Ballegooijen for å gå dypere inn i hvordan de utvikler tekstilproduksjon – og styrker tekstilens rolle innen både arkitektur og produktdesign.
C.H. Først og fremst, veldig hyggelig å møtes – og tusen takk for at vi får komme og besøke dere her. Som en start ville det vært fint, både for meg og leserne, om du kunne gi en kort introduksjon til BYBORRE.
M.vB. Absolutt. BYBORRE ble grunnlagt av designeren Borre Akkersdijk sammen med den digitale strategen Arnoud Haverlag. Borre var frustrert over at han ikke klarte å omsette designideene sine til tekstil, så han begynte å eksperimentere med strikkemaskiner som opprinnelig ble brukt av madrassprodusenter. Han modifiserte den eksisterende programvaren for å kunne integrere plaggdeler direkte i prosessen. Arnoud så potensialet og foreslo å automatisere arbeidet, slik at flere kunne omdanne ideene sine til tekstil.
Da de kom inn i bransjen, innså de raskt hvor lite tilgjengelig og lite transparent den var. Fra starten av fokuserte BYBORRE på tre områder: strikketeknologi, automatisering for å gjøre tekstilskaping mer tilgjengelig, og transparens i produksjonen.
Etter tidlige suksesser innen mote, gjennom samarbeid og egne kolleksjoner, begynte selskapet for omtrent to og et halvt år siden å utvide mot interiør. I dag kombinerer BYBORRE en digital designplattform, egen strikketeknologi og produksjon ved behov for å gi designere større kontroll – samtidig som svinn reduseres.
C.H. Og hvis vi ser på miljøet her – hvordan vil du beskrive det?
M.vB. Her ser du at vi er et relativt lite team. Selve produksjonen skjer i samarbeid med flere partnere, der hoveddelen er i Belgia, hvor vi produserer volumtekstiler. Men det er her vi utvikler alt.
Siden oppstarten har vi hatt et sterkt digitalt fokus, men vi er også genuint interessert i tekstil. Vi tror at disse to perspektivene må møtes for å kunne utvikle produktene våre og utfordre bransjen.
Derfor har vi laboratoriet vårt her. Det er her vi bygger bro mellom design og industriell tekstilproduksjon og tester det vi trenger. Å ha laben tett på utviklingen av produkter, den digitale plattformen og kolleksjonene våre gjør at vi kan arbeide raskere og levere bedre resultater.
C.H. Så det gjør at dere kan produsere mindre serier her, mens større volumer produseres hos hovedpartnerne deres.
Det var noe vi selv erfarte under den uoffisielle designuken i Stockholm tidligere i år. Vi jobbet med svært korte tidsrammer – både for å ferdigstille designet sammen med Form Us With Love og for å få frem tekstilet.
Samtidig var vi i versjon to av Savo Spine, som vi sitter i nå. Så timingen var intensiv – en ny stol, et nytt tekstil utviklet sammen med dere og en svært stram tidsfrist. Men til slutt fikk vi det til.
M.vB. Ja, vi kan arbeide veldig raskt.
C.H. Det som slår meg er det sterke tekniske elementet. Programvaren ligger i forkant og muliggjør at produktene kan skapes. Så dere har den tekniske komponenten…
M.vB. …og muligheten til å iterere raskt, slik dere selv opplevde.
C.H. Nettopp. Og så er det innovasjonsperspektivet, som også er sentralt for oss i Savo. Men også bærekraftsaspektet.
Du var inne på det da du snakket om lagerhold – det å arbeide med produksjon ved behov i stedet for å ha store mengder materialer liggende.
M.vB. Ja. Tekstilindustrien preges av lav transparens, noe som gjør det vanskelig å få et fullstendig bilde. Men estimater viser at rundt 25 prosent av all tekstil som produseres globalt aldri brukes til sitt tiltenkte formål.
Det er en enorm mengde, spesielt med tanke på hvor mye som produseres hvert år. Hvis vi skal peke på én ting vi virkelig ønsker å endre, er det at flere produsenter – i hvert fall innen prosjektmarkedet – går over til produksjon ved behov. Det er mulig, og det er det vi ønsker å vise. Effekten for miljøet ville vært betydelig.
C.H. Og som du sier, er veien dit fortsatt ganske lang. Det krever nye arbeidsmåter og påvirker også designprosessen.
Men hvis vi går tilbake til innovasjon – hvordan definerer dere det hos BYBORRE?
M.vB. For oss handler innovasjon ikke om innovasjon i seg selv. Det handler om kontinuerlig å utfordre oss selv: kan vi gjøre dette bedre?
Det kan handle om å endre arbeidsmetoder for å skape reell påvirkning, eller å teste nye garn – spesielt mer bærekraftige alternativer – og se hvordan de kan brukes i prosjekter.
Samtidig ser vi på hvordan vi kan digitalisere leveransekjeden ytterligere, slik at prosessene går raskere og produksjon ved behov blir enda mer gjennomførbart.
Det er mange områder å utvikle, og vi liker å utfordre etablerte måter å arbeide på. For meg er det innovasjon.
C.H. Hvis vi ser på arbeidsplasssegmentet, der Savo opererer – hvordan opplever du den bransjen?
M.vB. Det som er interessant, er at den fortsatt ikke er særlig digital.
C.H. Jeg er enig – den er ganske tradisjonell, nesten analog i enkelte deler.
M.vB. Ideene og designet er ofte veldig gode, men mye av arbeidet skjer fortsatt via Excel, telefonsamtaler og personlige relasjoner. Det er menneskelig og verdifullt, men ikke alltid det mest effektive.
Det finnes et potensial for å digitalisere deler av prosessen. Ta prøvetaking som eksempel – tekstil må oppleves fysisk, men mye av designarbeidet kunne vært gjort digitalt og dermed redusert behovet for prøver.
Når det gjelder arbeidsplassen, tror jeg vi går inn i en svært spennende periode. Nå ligger fokuset på medarbeideropplevelsen. Tiden med rekker av grå skrivebord og syntetiske materialer, utelukkende optimalisert for effektivitet, er forbi.
For at folk skal ønske å komme til kontoret, kreves det mer. Materialer og farger kan skape en emosjonell tilknytning til stedet. De gjør miljøer mer engasjerende og menneskelige.
En annen viktig faktor er identitet. Materialer kan brukes til å uttrykke et selskaps DNA og styrke følelsen av tilhørighet.
C.H. Som du sier, var pandemien en katalysator for denne endringen. Nå handler det om å få folk til å ville komme tilbake – for samarbeid, relasjoner og utvikling. Da må kontoret være attraktivt.
Hvis vi ser fremover – hva ser du?
M.vB. Vi kommer fra moteverdenen, der strikkede tekstiler er etablerte. Innen interiør er det fortsatt mer nisjepreget, men med stort potensial.
Strikkede tekstiler gir større variasjon – både visuelt og funksjonelt. De skaper dybde i farger, kan formes rundt objekter og har naturlig elastisitet.
C.H. Er det noe du mener bransjen overser i dag?
M.vB. Tekstil blir ofte sett på som noe man legger til helt til slutt. Men det kan spille en langt større rolle i arkitekturen – ikke minst når det gjelder akustikk, der strikkede materialer har gode lydabsorberende egenskaper, eller i møbler, som stolene deres.
Hvis tekstil kommer tidligere inn i prosessen, påvirker det hele resultatet. Det gir også bedre forutsetninger for å planlegge, produsere ved behov og redusere svinn.
C.H. Tror du vi i fremtiden vil begrense valgmulighetene, slik man ser i enkelte andre bransjer?
M.vB. Det skulle jeg gjerne sett.
Samtidig ser vi en tydelig endring i etterspørselen – fra masseproduksjon til mindre, mer unike serier. Det finnes en vilje til å skape identitet gjennom materialer og design. Det er noe vi ønsker å muliggjøre.
C.H. Hvis du skulle beskrive en ideell måte å jobbe på?
M.vB. Å ikke bare være leverandør, men en partner. Vi jobber tett med arkitekter for å oversette ideer og merkevarers identitet til tekstil. Ofte har vi også direkte kontakt med sluttkunden, for eksempel når det gjelder vedlikehold og bruk.
C.H. Det høres veldig verdifullt ut.
Tusen takk for at du delte innsikt i arbeidet deres og viste oss rundt.
