Solen strømmer inn gjennom de store stålvinduene i Haptic Architects’ gamle lagerlokale i Nord-London – nå omgjort til kontor – når Savos administrerende direktør Craig Howarth setter seg ned med arkitektur- og designskribenten Amy Frearson.
Den London-baserte journalisten har finslipt sitt håndverk hos blant andre ELLE Decoration og The Times, samtidig som hun virker som editor-at-large for designmagasinet Dezeen. Amy er også forfatter av boken All Together Now: The Co-living and Co-working Revolution, som utforsker hvordan grensene mellom hjem, kontor og skole viskes ut i takt med at måten vi lever og arbeider på endrer seg. Hun er dessuten medgründer av Curated Maps – en digital plattform som tilbyr guider til designuker verden over.
Etter blant annet å ha moderert samtaler under Savos Studies in Seating-utstilling under Stockholm Design Week 2025, er Amy spesielt godt egnet til å reflektere over fremtidens kontor. Sammen med Craig utforsker hun hvordan arbeidsplassdesign, sittemiljøer og neste generasjons medarbeidere vil forme kontoret fremover.
C.H. Takk for at vi får være her i dag, Amy. Det er en fantastisk lokalitet, er dette din hovedarbeidsplass?
A.F. Når jeg er i London jobber jeg som regel her, ni til seks. Noen ganger jobber jeg hjemmefra eller på distanse avhengig av prosjekt, men dette er basen min. Jeg liker å jobbe på kontor. Selv om jeg er frilanser savner jeg følelsen av å være en del av et team.
C.H. Under pandemien ble hjemmekontor normen, men nå virker det som om det endrer seg igjen. Hvorfor foretrekker du å jobbe på kontor?
A.F. Jeg jobbet på Dezeen i åtte år før jeg ble frilanser i 2019. Siden da har jeg innsett at selv om jeg jobber for meg selv, liker jeg ikke å jobbe alene.
Jeg har delt studio med venner og jobbet i et designbyrå i København – jeg elsker å være i et miljø der man kan dele kunnskap, men likevel jobbe selvstendig. Da jeg kom tilbake til London tok jeg kontakt med Haptic og begynte å jobbe her. Det er akkurat den balansen jeg lette etter.
C.H. Utover kultur – hva tror du gjør at en arbeidsplass fungerer virkelig godt?
A.F. Detaljene gjør forskjellen. Jeg elsker dette kontoret – det ligner mange kreative kontorer i London, et gammelt industrilokale med enorme vinduer, utsikt over kanalen og mange planter. Alt dette påvirker hvordan man har det når man tilbringer mange timer her. Planløsningen er klassisk – rader med skrivebord og møterom – og selv om det kan virke gammeldags passer det meg. Vil jeg jobbe på andre måter gjør jeg det hjemme, men her kommer jeg for å sitte ved pulten og ha møter.
C.H. Dette stedet føles virkelig som en skjult perle. Hvordan ser du at arbeidsplassdesign utvikler seg mer generelt?
A.F. Det føles som om det hele tiden svinger frem og tilbake. Noen ganger vil vi at kontoret skal være morsommere, andre ganger mer seriøst – noen ganger tradisjonelt, andre ganger fleksibelt.
I bransjen ser man veldig ulikt på dette. En fra WeWork sa til meg at ingen lenger vil ha rader med skrivebord – men det gjaldt deres kunder, ofte større selskaper som reduserer hovedkontorene sine og ser etter mer fleksible møteplasser. Mindre coworking-steder fokuserer derimot ofte mer på å bygge fellesskap – særlig for frilansere og selvstendig næringsdrivende som likevel vil ha et profesjonelt miljø der de kan jobbe uforstyrret.
Så jeg pleier å si: det kommer an på hvem du spør. Det finnes så mange ulike behov og faktorer som spiller inn nå.
C.H. Mange universiteter og studentmiljøer er møblert med alt fra sofaer til prosjektbord, så å komme inn i et tradisjonelt kontor kan føles fremmed for yngre generasjoner. Tror du at selskaper tenker på det når de utformer arbeidsplassene sine?
A.F. Det tror jeg absolutt er en faktor. Yngre og eldre generasjoner har ofte ganske ulike behov. Generelt tror jeg det trengs en tydelig blanding mellom mer aktiv sitting og mer tradisjonelle løsninger.
C.H. Hos Savo har vi lagt stort fokus på aktiv sitting. Fra ditt perspektiv – hvor viktig er kontorstolen, og tror du at den ofte blir oversett?
A.F. Hjemmemøbler klarer ofte funksjonen ganske enkelt, så der blir estetikken avgjørende. På arbeidsplassen kommer funksjonen først. Stolen må fungere godt – og det kreves mye for at den skal gjøre det. Så designen havner ofte i skyggen.
Men stolteknologien har tatt store steg det siste tiåret, og den yngre generasjonen som kommer inn på arbeidsmarkedet forventer at kontormøbler både skal fungere godt og se bra ut.
C.H. Det er noe vi utforsker i vår Studies in Seating-forskning. Mange brukere utnytter ikke alle funksjonene i en stol, så den må være intuitiv. Samtidig får designen ofte for lite oppmerksomhet. Under pandemien, da folk trengte stoler til hjemmekontoret, ble design plutselig viktigere.
Bærekraft påvirker jo også materialvalgene i stadig større grad. Tror du folk bryr seg mer om hvordan kontorstoler ser ut?
A.F. Det er faktisk veldig interessant. Jeg skrev nylig om et prosjekt i hotellbransjen der designerne valgte å kun bruke gjenbrukte og naturlige materialer – nesten alt var second hand. Den eneste tingen de gjorde unntak for var stolene. Resirkulerte tresorter eller tekstiler fungerer ofte bra, men stolen er noe folk ikke vil kompromisse med. Vi trenger at sittemøbler fungerer. Og det skaper en mulighet: å designe stoler som både er komfortable og vakre.
C.H. Mye av det vi har snakket om i dag finnes også i boken din All Together Now. Den handler om co-living og co-working – og om produkter som forener de to. Hva var inspirasjonen bak boken?
A.F. Boken undersøker hvordan studentboliger og familie-baserte fellesskap endres med delte rom, og studerer disse nye modellene fra et designperspektiv. Den stiller spørsmålet: hvordan utformer man slike miljøer så de fungerer, og hvordan håndterer man utfordringene som ofte oppstår når vi deler rom?
En modell jeg syntes var særlig interessant er å kombinere mindre private leiligheter med felles coworking-områder. Det er effektivt for eiendomsutviklere og gir samtidig beboerne både sosialt fellesskap og fleksible arbeidsmuligheter.
Det jeg lærte mest av, var at vi trenger flere modeller for hvordan man kan leve og arbeide. Det finnes ingen løsning som passer alle når det gjelder fremtidens arbeidsliv. Det handler om å skape mer variasjon og fleksibilitet – slik at mennesker kan finne måter å bo og arbeide på som fungerer for dem.
C.H. Trender innen interiør peker mot fleksible, tilpasningsdyktige miljøer. Men for mange organisasjoner er utfordringen å få alle disse delene til faktisk å fungere sammen.
A.F. Nettopp – fleksibilitet i seg selv er ikke nok. Du nevnte tidligere at brukere ofte ikke justerer stolene sine, selv om de er fullt tilpassbare. Det samme skjer i større skala på kontor. Man kan skape soner, tilby variasjon i sitteplasser og arbeidsmiljøer – men det betyr ikke at folk bruker dem. De fleste gjør som de alltid har gjort – fordi det føles trygt, eller fordi de er for opptatt til å tenke på hvordan de kunne jobbet på en annen måte. Så når vi snakker om fremtidens kontor handler det ikke bare om å skape muligheter, men om å utforme på en måte som får mennesker til å oppdage og bruke nye måter å arbeide på.
C.H. Jeg tror det handler mye om menneskets natur – vi velger som regel den enkleste veien. Kontorstoler er intet unntak. For Savo er intuisjon et kjerneprinsipp. En stol må være intuitiv, særlig når den ikke er personlig. I coworking-miljøer eller aktivitetsbaserte kontor kan samme stol brukes av flere personer hver dag. Det viktige er at stolen tilpasser seg brukeren – ikke omvendt. Men det er ikke alltid lett å oppnå, med alle kravene som stilles til justerbarhet.
Når vi snakker om det – har du en favorittstol? En som virkelig har skilt seg ut på et kontor?
A.F. Artig nok var det ikke den mest komfortable stolen jeg har sittet i – men det var den som fikk meg til å sitte riktig. Først føltes den litt rar, nesten ukomfortabel. Men etter noen dager merket jeg at holdningen min ble mye bedre. Da jeg sluttet der tenkte jeg bare: ”Hvordan får jeg med meg en slik stol hjem?” Det ble en god påminnelse om at det som føles naturlig i starten ikke alltid er det som er best for kroppen.
C.H. Veldig godt sagt, Amy. Tusen takk for at vi fikk komme hit i dag. Dette ble en fin oppfølger til diskusjonene vi hadde under Stockholm Design Week.
A.F. Takk selv for at dere kom. Det har vært en glede å snakke om fremtidens kontor med deg.
